

Lokaltvirkende middel mot spasmer i strupe og bronkialmuskulatur?
Fråga: En pasient er spastisk på grunn av en global hjerneskade etter traume. Han får hjelp av botulinumtoksin som injiseres to ganger per år. Han har også spastisitet i strupen og ekspiratorisk stridor. Det er forsøkt baklofen uten særlig effekt. Problemene synes ikke å skyldes astma, pasienten bruker likevel inhalasjonspreparater mot astma (kortikosteriod, antikolinergikum og beta-2-agonist). Zolpidem 2,5 mg x 4 har en viss effekt på symptomene. Han bruker også protonpumpehemmer.
Finnes det et lokalt virkende spasmolytikum som kan hjelpe pasienten med hans hovedsakelig ekspiratoriske pustebesvær?
Svar: Spastiske tilstander i både strupe og bronkialmuskulatur kan gi respiratoriske problemer, men problemene manifesterer seg oftest forskjellig og har også forskjellig etiologi. Bronkialspasme ses oftest ved obstruktive lungesykdommer som astma og bronkitt, og gir oftest ekspiratorisk stridor og ekspiratoriske pipelyder ved auskultasjon. Laryngospasme (spastisitet i strupen) gir derimot oftest inspiratorisk stridor (1).
Den aktuelle pasienten synes å ha en kombinasjon av bronkialspasme og laryngospasme. Den allerede igangsatte behandlingen med bronkolytika (inhalert antikolinergikum og beta-2-agonist) burde kunne hjelpe mot bronkialspasmen, men har formodentlig sparsom effekt på laryngospasme-komponenten.
Laryngospasme i sin vanligste form defineres som et symptom karakterisert av paroksysmale, ufrivillige spasmer av muskulaturen i larynks, noe som resulterer i hosteanfall, inspiratorisk stridor og noen ganger fullstendig okklusjon av øvre luftveier. Dette ledsages av en følelse av at luft ikke kan passere verken inn eller ut, og er ofte forbundet med intens frykt (1).
Laryngospasme er beskrevet ved en rekke sykdommer og skader i både det perifere og sentrale nervesystem. En relativt vanlig og lett behandelbar årsak til fenomenet er gastroøsofageal refluks (1). Den aktuelle pasienten bruker allerede protonpumpehemmer.
I en oversiktsartikkel om laryngospasme ved forskjellige nevrologiske tilstander nevnes topikal applikasjon av lokalanestetika som benzokain og lidokain som en terapeutisk mulighet (1). Benzokain sugetabletter og lidokainspray applisert direkte på stemmebåndene til forsøkspersoner ga nedsatt sensitivitet i de øvre luftveier for inhalert ammoniakk. Kliniske studier hos pasienter med laryngospasme mangler imidlertid.
Sugetabletter inneholdende lokalanestetika er ikke markedsført i Norge, men lidokain finnes som spray og kan administreres bak i svelget ved hjelp av et applikatorrør. Virketiden er imidlertid angitt til bare 10-15 min. Den systemiske effekten kan bli betydelig, særlig siden absorpsjonen fra trachea og bronkier er spesielt høy. Svelgeevnen kan også påvirkes, med følgende økt aspirasjonsrisiko (2). RELIS vil derfor fraråde en slik eksperimentell terapi.
Det er ved søk i PubMed og andre kilder ikke funnet beskrivelser av andre muligheter for lokalbehandling av laryngospasme.
Konklusjon
Det finnes ingen kjente, aksepterte muligheter for medikamentell lokalterapi mot laryngospasme.
- Gdynia H-J, Kassubek J et al. Laryngospasm in neurological diseases. Neurocrit Care 2006; 4: 163-7.
- Felleskatalog 2007: 1866.
