Bupropion og effekt mot alkoholavhengighet
Fråga: En pasient har søkt hjelp hos legen for å slutte å røyke. Etter oppstart med behandling av bupropion viste det seg at dette også tilsynelatende har hatt effekt på pasientens alkoholavhengighet. Er det kjent at bupropion kan ha effekt i forhold til alkoholavhengighet?
Svar: Den godkjente preparatomtalen til bupropion omtaler ikke alkoholavvenning som en effekt av legemidlet. I stedet heter det at bupropion er kontraindisert hos pasienter under brå avvenning fra alkohol eller legemidler som er kjent for å senke krampeterskelen ved seponering. Hos pasienter med disponerende risikofaktorer for kramper må bupropion ikke gis med mindre det foreligger sterke kliniske holdepunkter for at potensiell medisinsk gevinst ved røykeavvenning oppveier potensiell økt risiko for kramper. Det heter også at det i sjeldne tilfeller har vært rapportert om uønskede nevropsykiatriske hendelser eller redusert alkoholtoleranse hos pasienter som har brukt bupropion. Virkningsmekanismen for hvordan bupropion øker pasientenes evne til å frastå røyking er ikke kjent. Det antas at virkningen er mediert via noradrenerge og/eller dopaminerge mekanismer (1). Etter søk i flere medisinske databaser har vi ikke funnet rapporter om pasienter som har opplevd alkoholavvenning ved bruk av bupropion.
Det er sterk evidens for komorbiditet mellom nikotinavhengighet og alkoholproblemer. I en studie fant man at 12 måneders komorbiditet for alkoholmisbruk blant de nikotinavhengige var 22,8%, mens komorbiditet for nikotinavhengighet blant de med alkoholmisbruk var 34,5% (2). I en oversiktsartikkel hevdes det at røykere har 2-3 ganger høyere risiko for alkoholavhengighet enn ikke-røykere, og at omtrent 80% av alkoholikere er nikotinavhengige (3). Denne komorbiditeten kan skyldes de komplekse, kombinerte effektene nikotin og alkohol har på belønningssystemer og smerteveier, i tillegg til evnen nikotin har til å motvirke noen av bivirkningene av alkohol. Noen er også genetisk disponert for nikotinavhengighet og alkoholisme (4). Nikotin og alkohol har additive nevrokjemiske effekter; for eksempel fører bruk av lav dose alkohol sammen med lav dose nikotin til økt dopaminfrigjøring. Alkohol kan muligens utøve noe av sin effekt ved en interaksjon med nikotinerge acetylkolinreseptorer, og tobakk og alkohol synes å trigge sentrale opioide peptidresponser. Det er dessuten vist at inntak av nikotin øker alkoholkonsumet hos både mennesker og dyr, og at disse har synergistisk analgetisk effekt gitt samtidig. (2, 4).
Vi har funnet to oversiktsartikler som tar for seg behandling av samtidig avhengighet av nikotin og alkohol (2, 4). Den ene artikkelen omtaler ikke bruk av bupropion ved behandling av begge avhengighetslidelsene (4). I den andre oversiktsartikkelen har man blant annet omtalt effekten av røykeslutt på alkoholkonsum. Ingen av de 22 inkluderte studiene som omhandlet bruk av bupropion oppga data for effekten av røykeslutt på alkoholkonsum. Det kritiseres at strenge inklusjonskriterier i studiene i stor grad har ført til at pasienter med tidligere eller nåværende alkoholproblemer har blitt ekskludert. Den økte risikoen for kramper hos de som misbruker alkohol legitimiserer likevel i følge forfatterne eksklusjonen av disse fra studier av røykere som får bupropion (2).
I en dobbelt-blind placebo-kontrollert studie av 58 alkholikere som fikk behandling for sin alkoholisme, ble bupropion gitt som røykeavvenningspreparat. Alle pasientene fikk i tillegg nikotinplaster, og invitasjon til en forelesning om røykeavvenning. Sigarettrøyking og alkoholkonsum ble målt underveis i seks måneder. Etter fire ukers behandling drakk pasientene i placebogruppen færre drinker per dag enn pasientene i behandlingsgruppen. De hadde også større sannsynlighet for ikke å ha drukket alkhol, og hadde i større grad enn behandlingsgruppen ikke drukket alkohol i løpet av de siste 30 dagene. Ingen av disse forskjellene var imidlertid statistisk signifikante, og det var ingen forskjeller mellom gruppene etter ni uker eller seks måneder. Deltakere (uansett gruppe) som hadde klart å slutte og røyke etter seks måneder rapporterte større kontinuerlig avholdenhet fra alkohol, færre drinker per dag og flere dager uten alkoholkonsum i løpet av de siste 30 dagene enn de som ikke hadde klart å slutte. Forskjellene var imidlertid heller ikke her statistisk signifikante (5).
Konklusjon
Vi har ikke klart å finne rapporter om tilsiktet eller utilsiktet alkoholavvenning ved bruk av bupropion. Flere artikler beskriver en sterk komorbiditet mellom niktoinavhengighet og alkoholavhengighet, og det har vært fremsatt hypoteser om redusert alkoholkonsum som følge av røykeslutt hos disse pasientene. Dokumentasjon for en slik effekt av røykeslutt ved bruk av bupropion er fraværende. I det aktuelle tilfellet bør det vurderes om behandlingen med bupropion skal fortsette med tanke på den forhøyede risikoen for kramper ved bråseponering av alkohol og bruk av bupropion.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zyban. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 30. oktober 2006).
- Ait-Daoud N, Lynch WJ et al. Treating smoking dependenve in depressed alcoholics. Alchol Res Health 2006; 29 (3): 213-20.
- Leeman RF, Huffman CJ et al. Alcohol history and smoking cessation in nicotine replacement therapy, bupropion sustained release and varenicline trials: A review. Alcohol Alcoholism 2007; 42 (3): 196-206.
- Kenna GA, Nielsen DM et al. Pharmacotherapy of dual substance abuse and dependence. CNS Drugs 2007; 21 (3): 213-37.
- Grant KM, Kelley SS et al. Bupropion and nicotine patch as smoking cessation aids in alcoholics. Alcohol 2007; 41: 381-91.