Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Pigmentforandringer i hud etter bruk av imikvimod



Fråga: Kan lokal behandling med imikvimod (Aldara) være årsak til pigmentendringer i hud?

Svar: Imikvimod krem er indisert til lokalbehandling av utvortes genitale og perianale veneriske vorter hos voksne. Imikvimod virker ved å modifiserer immunresponsen. Pigmentforandringer i hud, både hypopigmentering og hyperpigmentering, er rapportert etter bruk av imikvimod (Aldara) krem. Oppfølging har vist at disse fargeforandringene kan bli permanente hos noen pasienter. Bivirkningen er altså kjent som en mulig, men sjelden (< 1%), bivirkning, men er lite beskrevet i litteraturen (1,2,3).

Tre kasus er publisert:

Kasus 1

Mann, 25 år, ble behandlet med imikvimod krem 5% 3 ganger ukentlig.
Etter sju måneder oppsøkte pasienten lege med nye utbrudd av vorter og med depigmenterte flekker (fra 3 mm til 2 cm) på scrotum. Pasienten hadde merket sterk hudirritasjon på forhånd. Etter seks måneder var det permanente pigmentforandringer på scrotum og penisskaftet. Forfatteren fikk tilgang til bivirkningsrapporter hos de amerikanske myndighetene (FDA) fra 1997 - 2003, 5,4 % av alle rapporter på imikvimod (68/1257) var rapporter på pigmentforandringer. Av disse var 43 var depigmentering, 7 vitiligo, 1 hypopigmentering og
17 hyperpigmentering. Imikvimod var det eneste produktet som var brukt i 27,4 % av tilfellene, og i 4,4 % av tilfellene hadde det vært brukt andre lokale midler i tillegg (4).


Kasus 2

Mann, 32 år, var tidligere behandlet med kryoterapi men fikk nytt utbrudd med vorter på penisskaft og scrotum. Pasienten fikk forordnet 5 % imikvimod krem hver annen natt. Etter én måned oppstod hudirritasjon med erytem og avskalling av hud. Depigmenterte hudområder oppstod og spredte seg gradvis på nye behandlede områder. Til tross for disse problemene fortsatte han behandlingen i to nye måneder. Deler av penis og scrotum var da fullstendig depigmentert uten at vortene var helt borte. Kremen ble seponert og de neste tre månedene fikk områdene tilbake noe av sin opprinnelige farge. Mannen hadde en far med vitiligo og diabetes mellitus. Forfatteren konkluderer derfor med at depigmentering i dette tilfellet kan skyldes at imikvimod har trigget en genetisk faktor. Pasienten hadde opplevd hudirritasjon flere ganger, også under kryoterapi uten pigmentforandringer. Depigmenteringen spredte seg heller ikke utover områdene som ble behandlet med imikvimod, som dermed ser ut til å ha vært den utløsende faktoren. Pasienten burde ellers ha hatt samme risiko for å få vitiligo på ikke-behandlede genitale hudområder (5).


Kasus 3

Mann, 32 år, brukte imikvimod 5 % krem på kjønnsvorter annenhver natt i to måneder da han oppdaget erytematøse lesjoner som i løpet av tre måneder utviklet seg til depigmenterte områder. Pigmentforandringene spredte seg ikke til ubehandlede områder. Ingen repigmentering skjedde i løpet av en seks måneders oppfølgingsperiode. Pasienten hadde ingen familiær disposisjon for vitiligo (6).


I de nevnte kasusrapportene har man spekulert i mekanismen for den mulige bivirkningen. Hos noen av disse pasientene har det først oppstått lokale inflammasjonsreaksjoner med skorpedannelse og avflassing av hud. En mulighet er derfor at pigmentforandringene skyldes en lokal inflammasjonsreaksjon som kan ha blitt trigget av imikvimod. Det finnes også teorier om at imikvimod har en direkte cytotoksisk effekt på melanocyttene. Noen personer er sannsynligvis genetisk disponert for vitiligo. Hos disse kan man tenke seg muligheten for at symptomer utløses ved eksponering for imikvimod, det må imidlertid nevnes at imikvimod også har vært brukt i behandling av vitiligo (7).

Referenser:
  1. EMEA Preparatomtale (SPC) Aldara. http://www.emea.europa.eu/htms/human/epar/a.htm (søk 14. mars 2008)
  2. Wagstaff AJ, Perry CM. Topical imiquimod. A review of its use in the management of anogenital warts, actinic keratoses, basal cell carcinoma and other skin lesions. Drugs 2007;67(15):2187-2210
  3. Slade HB et al. Imiquimod 5% cream (Aldara ®). Exp.Opin Invest Drugs 1998;7(3):437-449
  4. Brown et al. Vitiligo-like hypopigmentation associated with imiquimod treatment of genital warts. J Am Acad Dermatol 2005; 52 (4) (letter): 715-16
  5. Stefanaki C et al. Imiquimod-induced vitiligo in a patient with genital warts. J Acad Dermatology and Venereology 2006, 20, 755-56
  6. Þenel E, Þeckin D. Imiquimod-induced vitiligo-like depigmentation. Indian J Dermatol Venereol Leprol 2007; 73 (6): 423
  7. Dahl MV. Imiquimod: a cytokine inducer. J Am Acad Dermatol 2002; 47: S205-S208