Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Grad av sedasjon for de ulike antihistaminene.



Fråga: Pasient har gjentatte ganger brukt cetirizin (en tablett daglig) med betydelig økt søvnbehov og generelt sederende effekt som bivirkning. Finnes det dokumentasjon på graden av sedasjon forbundet med forskjellige antihistaminer?

Svar: Det vil alltid variere mellom personer i forhold til hvem som opplever bivirkninger og ikke av et legemiddel. Det vil også variere mellom personer i hvilken grad man påvirkes av bivirkningen, og hvorvidt den er tolerabel i forhold til behandlingsbehovet. Det foreligger sjelden noe allmenngyldig, objektivt mål på hvorvidt en person som reagerer på ett legemiddel vil reagere på et annet. Studier som sammenligner ulike legemidler vil kunne estimere frekvensen for hvor ofte en bivirkning oppstår i en generell befolkning eller en spesifikk pasientgruppe. Dette vil likevel ikke nødvendigvis gi en individualisert risikobeskrivelse.

En slik sammenlignende studie for andregenerasjons antihistaminer (1) har sett på frekvensen av bivirkninger, blant annet sedasjon (drowsiness/somnolence) og fant respektive frekvenser rapportert i studier:

Feksofenadin: 1,3% (N=679)
Desloratadin: 2,1% (N=1655)
Loratadin: 8% (N=1926)
Cetirizin: 13,7% (N=2034)

En annen sammenlignende studie av andregenerasjons antihistaminer (2) oppgir at odds ratio for at man opplever sedasjon av cetirizin er 3,5 ganger større enn for loratadin og 2,8 ganger større for akrivastin enn for loratadin. Den samme studien fant ikke signifikant forskjell mellom loratadin og feksofenadin. En tredje studie har sammenlignet levocetirizin og desloratadin (3). I denne fant man også en høyere frekvens av sedasjon for levocetirizin enn for desloratadin med odds ratio 4,92 (95% KI: 2,41-10.06).

Andregenerasjons antihistaminer har generelt mindre sentralnervøse effekter enn førstegenereasjons antihistaminer på grunn av mindre passasje over blod-hjernebarrieren. Dette skyldes i hovedsak større molekylvekt, lavere lipofilisitet og lavere affiniet for sentralnervøse H1-reseptorer (1, 4).

Konklusjon
Ut fra sammenlignende studier tyder det på at feksofenadin og desloratadin, eventuelt også loratadin er noe sjeldnere assosiert med sedasjon enn cetirizin og levocetirizin. Studiene er ikke randomiserte og dobbeltkontrollerte, men retrospektive eller oversiktsartikler, slik at man ikke har testet ulike preparater på samme pasient. Sedasjon er rapportert som bivirkning av alle andregenerasjons antihistaminer, men i betydelig lavere frekvens enn for førstegenerasjons antihistaminer. Man kan likevel ikke på bakgrunn av disse data sikkert fastslå om en konkret pasient vil oppleve sedasjon på et enkelt antihistamin, eller eventuelt på hvilke av antihistaminene.

Referenser:
  1. Golightly LK, Greos LS. Second-generation antihistamines: actions and efficacy in the management of allergic disorders. Drugs 2005; 65(3): 341-84.
  2. Camelo-Nunes IC. New antihistamines: a critical view. J Pediatr (Rio J) 2006; 82(5 Suppl): S173-80.
  3. Mann RD, Pearce GL et al. Sedation with "non-sedating" antihistamines: four prescription-event monitoring studies in general practice. BMJ 2000; 320(7243): 1184-6.
  4. Layton D, Wilton L et al. Comparison of the risk of drowsiness and sedation between levocetirizine and desloratadine: a prescription-event monitoring study in England. Drug Saf 2006; 29(10): 897-909.