Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Effekt og skadevirkninger av proteintilskudd.



Fråga: Lege i allmennpraksis kjenner til at ungdom som er opptatt av idrett (sykling, fotball, friidrett) oppfatter det som sunt å ta proteintilskudd. Noen spiser tildels store mengder av dette. Har RELIS tilgang til noen gode studier som sier noe om effekt eller skadevirkninger av slike proteintilskudd?

Svar: Olympiatoppen har laget fakta-ark om protein og idrett (1), og i dette heter det at idrettsutøvere i både styrke-, kraft- og utholdenhetsidretter har større proteinbehov enn personer som beveger seg lite. Kostholdsundersøkelser av norske idrettsutøvere viser at de fleste får dekket sitt proteinbehov gjennom kosten alene. Noen få idrettsutøvere kan likevel få for lite protein gjennom kosten. Dette gjelder utøvere som spiser kun vegetarkost, utøvere i vektklasseidretter og utøvere som gjennomgår vektreduksjon. Dersom utøvere i utholdenhetsidretter bytter ut proteinkildene i kosten med karbohydratrike matvarer kan det også være risiko for for lavt proteininntak. Proteintilskudd anbefales først og fremst der det ikke finnes noen annen praktisk løsning for å få i seg nok protein gjennom mat. Rene proteintilskudd gir som regel svært mye protein og lite andre næringsstoffer. Aminosyretilskudd markedsføres med påstander om økt hormonproduksjon, økt tap av fettvev, økt forbrenning, bedre restitusjon og økt prestasjonsevne. Disse påståtte effektene er imidlertid ikke dokumenterte. Kosttilskudd gjennomgår ikke like strenge kontroller med tanke på fremstilling og innhold som legemidler, og det er alltid en fare for at slike preparater inneholder komponenter som kan medføre positiv dopingtest.

Ved søk i medisinske databaser finner vi flere artikler som omhandler inntak av proteiner og aminosyrer hos idrettsutøvere. Det er mangel på velkontrollerte studier hos ungdom med hensyn til bruk, effekter og bivirkninger av kosttilskudd. Fordeler og ulemper ved bruk av høye doser over lang tid har ikke vært godt undersøkt, og dokumentasjon på effekt på fysisk prestasjonsevne er begrenset (2, 3). Flere studier konkluderer med at tilskudd av proteiner eller aminosyrer ikke er nødvendig hos idrettsutøvere så lenge man ellers har en fullverdig diett (2-4).

I en studie av 34 mannlige spanske syklister mellom 15 og 23 år undersøkte man effekten av et for høyt inntak av proteiner (gjennomsnittlig 16,4% i forhold til den anbefalte prosentandelen på 10%) og fett (gjennomsnittlig 38,7% i forhold til anbefalte prosentandel på mindre enn 30%) på oppnådde idrettsprestasjoner. Mennene fylte ut et spørreskjema om næringsinntak i syv dager. Man fant ingen sammenheng mellom høyt inntak av proteiner og fett, og prestasjoner på kort sikt. Forfatterne angir at et langvarig for høyt inntak av proteiner teoretisk kan være en risikofaktor for lever- og nyresykdom, og at ekskresjonen av nitrogen kan føre til tap av kalsium som på lang sikt kan øke risikoen for osteoporose (5).

Flere har studert tilskudd av proteiner i karbohydratholdig drikke før, under og etter trening i forhold til fysisk prestasjonsevne og restitusjon (6-10). Data fra disse har gitt motstridende resultater med hensyn til effekten av å innta proteiner sammen med karbohydrater for å øke musklenes glykogensyntese etter trening (6, 10) og å øke fysisk yteevne (7-9). Det angis også at tidspunkt for inntak av proteiner i relasjon til trening og/eller andre næringsstoffer, samt sammensetningen av de ulike aminosyrene og type protein kan være avgjørende for den metabolske responsen ved slikt inntak (4).

Det finnes også data som ikke støtter at økt fysisk aktivitet gir økt behov for proteiner. Enkelte studier har vist at trening kan nedsette proteinbehovet på grunn av økt effektivitet av proteinforbrenningen. I tillegg foreligger data som tilsier at jo mer proteiner man inntar, desto mer øker kroppsmassen, men ikke nødvendigvis muskelmassen. Det er heller ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom proteininntak og opphopning av proteiner i kroppen, og et unødvendig høyt inntak av proteiner kan føre til økt fettmasse (3, 4). Idrettsutøveres økte behov for proteiner kan være et resultat av økt behov for næringsstoffer generelt, og dette vil for de fleste dekkes opp av et godt kosthold. Det er også viktig at et høyt proteininntak ikke går på bekostning av inntak av andre nødvendige næringsstoffer som fett og karbohydrater (4).

Mulige bivirkninger av høyt inntak av proteiner
Høyt inntak av proteiner kan føre til nyreskade, spesielt hos personer som allerede har nedsatt nyrefunksjon. Det kan også føre til dehydrering, gikt, kalsiumtap og gastrointestinale forstyrrelser. Veldig høyt inntak av enkelte aminosyrer kan føre til direkte toksiske effekter, diaré og muskelkramper. Ved kortvarig bruk av kreatin er det rapportert om gastrointestinale bivirkninger, hodepine og muskelkramper. Forsiktighet anbefales også ved bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) på grunn av fare for nyresvikt (2).

Konklusjon
Dokumentasjonen på effekt av proteintilskudd hos idrettsutøvere/andre aktive er mangelfull. Selv om disse har et økt behov for proteiner, dekkes dette som regel av et fullverdig kosthold, og det er ikke dokumentert at tilskudd i preparatform skulle ha fordeler fremfor inntak av proteiner gjennom kosten. Det er også viktig at proteininntaket ikke går på bekostning av inntak av andre nødvendige næringsstoffer. I tillegg til mengden proteiner, er sannsynligvis også kombinasjonen av de ulike aminosyrene, inntak av andre næringsstoffer og tidspunkt for inntak av proteinene av betydning for de metabolske effektene. Mangel på kontroll av innholdet i mange kosttilskudd gjør det nærliggende å fraråde bruk av slike, spesielt med tanke på innhold av stoffer som er klassifisert som dopingmidler.

Referenser:
  1. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen. Fakta om protein og idrett. http://www.olympiatoppen.no (15. september 2008).
  2. Patel DR, Greydanus DE. Nutritional supplement use by young athletes: An update. Internat Pediatr 2005; 20 (1): 15-22.
  3. Nemet D, Wolach B et al. Proteins and amino acid supplementation in sports: Are they truly necessary? IMAJ 2005; 7: 328-32.
  4. Tipton KD, Wolfe RR. Protein and amino acids for athletes. J Sports Sciences 2004; 22: 65-79.
  5. Sanches-Benito JL, Soriano ES. The excessive intake of macronutrients: does it influence the sportive performances of young cyclists? Nutr Hosp 2007; 22 (4): 461-70.
  6. Jentjens RLPG. Van Loon LJC et al. Addition of protein and amino acids to carbohydrates does not enhance postexercise muscle glycogen synthesis. J Appl Physiol 2001; 91: 839-46.
  7. Osterberg KL, Zachwieja JJ et l. Carbohydrate and carbohydrate + protein for cycling time-trial performance. J Sports Sciences 2008; 26 (3): 227-33.
  8. Van Essen M, Gibala MJ. Failure of protein to improve time trial performance when added to a sports drink. Med Sci Sports Exercise 2006; 1476-83.
  9. Saunders MJ, Kane MD et al. Effects of a carbohydrate-protein beverage on cycling endurance and muscle damage. Med Sci Sports Exercise 2004; 1233-8.
  10. Ivy JL, Goforth W et al. Early postexercise muscle glycogen recovery is enhanced with a carbohydrate-protein supplement. J Appl Physiol 2002; 93: 1337-44.