Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Skadelige effekter av aspartam.



Fråga: Det er både tidligere og nå nylig vært satt fokus på skadelige effekter av søtningsstoffet aspartam. Stoffet finnes i en rekke lettprodukter og brukes i stor skala (særlig av kvinner) som slanker seg. Bortsett fra opplysninger om at produktet inneholder søtningsstoffer, opplyses det ikke om mulige skadevirkninger. Er det ikke hold i dokumentasjonen som advarer mot bruk av stoffet?

Svar: Vitenskapelige vurderinger gjort av både nasjonale og internasjonale rådgivende organer har alle konkludert med at aspartam er trygt, og anbefalt øvre grense for daglig inntak av aspartam er satt til 40 mg/kg/dag. Dette tilsvarer 2,8 g/dag for en person på 70 kg. European Food Safety Authority (EFSA) godkjente aspartam i 1988, 2002 og på nytt i 2006 etter at en rottestudie hadde antydet mulig karsinogenisitet av aspartam (1). Slike vitenskapelige evalueringer er et stort og grundig arbeide, og gjøres derfor ikke hver gang en ny påstand uten vitenskapelig dokumentasjon blir fremsatt i media. Food and Drug Administration (FDA) gjentok også sin godkjenning av aspartam i 2006 og understreket at denne var basert på over 100 toksikologiske og kliniske studier av aspartam og sikkerhet (2).

Debatten omkring aspartam har pågått lenge, men det er begrenset med ny vitenskapelig dokumentasjon som er tilkommet i forhold til mediaomtalen. Diskusjonen ble nylig aktualisert igjen av TV-programmet NRK Puls. Her ble det fremsatt en teori om at aspartam er årsak til at en pasient har fått multippel sklerose-diagnose og nevrologisk skade, mens en annen har hadde opplevd betydelig vektøkning. Felles for begge er et relativt stort inntak av kunstige søtningsmidler, blant annet flere liter lettbrus daglig (3, 4). Når det gjelder vektproblematikk er dette tett forbundet med pasienters kosthold og mosjon slik at det er umulig å evaluere et enkelt stoff uten inngående kjennskap til også (andre) kostholdsendringer og mosjonsmønster over tid hos den aktuelle pasienten.

Aspartam er et næringsmiddel og sorterer i Norge under Mattilsynet. Det absorberes ikke og hydrolyseres fullstendig i tarmen til metanol, fenylalanin og aspartat. Selv om det fortsatt er diskusjon om sikkerheten ved bruk av aspartam, regnes det for å være et risikofritt søtningsstoff, og et daglig inntak på inntil 40 mg/kg regnes å være helt trygt. Aspartam skal imidlertid ikke gis til personer med Føllings sykdom (fenylketonuri). Disse kan få nevrologiske skader av et ukontrollert inntak av aminosyren fenylalanin (5).

Referenser:
  1. European Food Safety Authority. Opinion of the Scientific Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids and Materials in contact with Food (AFC) on a request from the Commission related to a new long-term carcinogenicity study on aspartame. The EFSA Journal 2006; 356: 1-44.
  2. FDA Office of Public Affairs. Artificial Sweeteners: No Calories ... Sweet! FDA Consumer magazine. July-August 2006. http://www.fda.gov/fdac/features/2006/406_sweeteners.html
  3. Husøy S, Røiri V. Omstridt søtningsmiddel. http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6204462 (Publisert: 8. september 2008).
  4. Husøy S, Røiri V. Aspartam kan gi magefett. http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6217715 (Publisert: 15. september 2008).
  5. RELIS database 2007; spm.nr. 2117, RELIS Øst. (www.relis.no)