Kolestyramin, bivirkninger og alternativer samt bruk av diklofenak øyedråper.
Fråga: Pasient bruker kolestyramin (Questran) mot gallesyreindusert diaré. Pasienten opplever at det brenner helt opp mot øynene når hun tar kolestyramin og at dette forverres for hver gang hun tar en ny dose. Pasienten angir at hun har smerter i øynene konstant og er tørr i både øyne, nese og munn. Farmasøyten lurer derfor på om dette er kjente bivirkninger og om det finnes et alternativ til kolestyramin? Pasienten fikk hos øyelege først forskrevet Rimeksolon (Vexol) øyedråper, men følte ikke at dette avhjalp smertene. Hun fikk derfor forskrevet diklofenak (Voltaren Ophtha) øyedråper. Farmasøyten lurer på hvor lang tid pasienten kan bruke diklofenak øyedråper og om det finnes et bedre alternativ?
Svar: I følge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for kolestyramin er irritasjon av hud og slimhinner, som blant annet tunge, angitt som kjente, mindre vanlige (< 1 %) bivirkninger. Det er også angitt at øyebetennelse er en kjent, sjelden (< 0,1 %) bivirkning. Øyebetennelse kan gi smerter som hos denne pasienten. Prikking og nervesmerter er også angitt som kjente, sjeldne (< 0,1 %) bivirkninger av kolestyramin (1). Hva som er årsaken til den aktuelle pasientens smerter og tørre øyne, nese og munn er ikke mulig for RELIS å vurdere, men det kan ikke utelukkes at det er kolestyramin som har gitt de beskrevne problemer.
Kolestyramin er et serumkolesterolsenkende middel. Den er en sterk basisk anionbytter i kloridform, hvor kloridionene i tarmen byttes med gallesyre og danner et uoppløselig kompleks. Derved hindres tilbakeabsorpsjonen av gallesyre. Et tilsvarende legemiddel som er godkjent i Norge er kolestipol (Lestid), som er en høymolekylær anionbytter. Denne har i følge SPCen ikke de samme bivirkninger som kolestyramin (2). Kolestipol ble markedsført i Norge i 2003, mens kolestyramin har vært markedsført i Norge siden 1975. Om forskjellene i bivirkningsprofilen til preparatene skyldes begrenset viten om kolestipol eller en annen kjemisk struktur vites ikke. Om denne pasienten kan erstatte kolestyramin med kolestipol må vurderes av ansvarlig lege.
I følge den godkjente norske SPC for diklofenak øyedråper er det ikke observert lokale eller systemiske reaksjoner i tolerabilitets- eller toksisitetsstudier av fire ukers og tre måneders varighet ved administrasjon av diklofenak øyedråper i kaninøyne. Det er heller ikke nevnt noen maksimal tid som diklofenak øyedråper kan anvendes, men vanligvis vil 14 dagers behandling være tilstrekkelig (3). RELIS har gjort et litteratursøk og ikke funnet noe litteratur som beskriver diklofenak øyedråper og maksimal behandlingslengde.
Da vi ikke kjenner til pasientens diagnose og dermed bakgrunnen for å forskrive diklofenak øyedråper, kan vi ikke anbefale et alternativ.
Konklusjon
Pasientens plager kan skyldes bruken av kolestyramin, men andre årsaker kan ikke utelukkes. Det finnes et tilsvarende preparat på det norske marked, kolestipol. Vi anbefaler at pasienten kontakter ansvarlig lege for vurdering av plagene og et eventuelt skifte. RELIS har ikke funnet studier som sier noe om maksimal behandlingslengde av diklofenak øyedråper, men vanligvis vil 14 dager være tilstrekkelig. Hvor lang tid denne pasienten bør bruke diklofenak øyedråper vil være opp til den behandlende lege.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Questran. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 09.februar 2001).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lestid. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 10. desember 2004).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Voltaren Ophtha. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 25. januar 2005).