Naturmidler, kosttilskudd og påvirkning av tarmfloraen.
Fråga: En obstipert pasient har fått følgende preparater: Probiotic 500 1 ts x 2, Silicea gel 1 ss x 2, Spectro-Mulitivitamin 1 til middag, Olivenblad-ekstrakt 1 kapsel x 2, Omega-3-6-9 1 kapsel x 2, Balansert Mega-B-stress 1 kapsel x 2. Preparatene har en lang rekke bestanddeler (avskrift vedlagt fra pasienten) der i alle fall en del vitaminer blir gitt i overmål. Hjemmesykepleien ønsker "godkjenning" av bruken med tanke på påvirkning av tarmfloraen. Kan RELIS uttale seg om disse preparatene i den sammenheng?
Svar: Problemstillingen er ikke ukjent, og det må anses som positivt at det her er dialog mellom lege og hjemmesykepleien (1). Det må likevel poengteres at i følge vedlagte lister over ingredienser inneholder pasientens preparater tilsammen nesten 100 ulike substanser, klassifisert som næringsmidler, mineraler eller vitaminer. Vitaminer og enkelte mineraler er klassifisert som legemidler, men en rekke av disse kan likevel omsettes i henhold til næringsmiddellovgivningen ved at det er gitt et doseavhengig unntak fra legemiddellovgivningen gjennom kosttilskuddsforskriften (2, 3). Preparater av denne typen har ikke krav om, og er dermed ikke dokumenterte på samme måte som legemidler er. RELIS har derfor ikke mulighet til å gjøre noen grundig gjennomgang av alle disse.
Generelt råder det stor usikkerhet rundt bruk av naturmidler/kosttilskudd, deres virkningsmekanisme, effekter og potensiale for interaksjoner og bivirkninger. Den manglende dokumentasjonen gjør det vanskelig å anbefale bruk av slike produkter, spesielt når pasienten samtidig behandles med legemidler. Muligheten for uheldige effekter og interaksjoner kan ikke utelukkes. Dersom man mistenker at et slikt preparat kan ha negative effekter, enten i form av bivirkninger eller interaksjoner med legemidler, er det nærliggende å anbefale seponering. Tidsskrift for Den norske legeforening publiserte flere artikler om kosttilskudd i 2004 (4-6).
Både Spectro-Mulitivitamin og Balansert Mega-B-stress er tydelig sammensatt etter Forskrift om kosttilskudd (3). Begge preparatene inneholder maksimum tillatt mengde av vitaminer for kosttilskudd per døgn i en dose (per kapsel) av tiamin, riboflavin, folsyre og kobalamin. Balansert Mega-B-stress inneholder i tillegg maksimal kosttilskuddøgndose per kapsel av pantotensyre og biotin, og Spectro-Mulitivitamin av tokoferol. Tilsammen blir pasienten altså med angitt dosering i praksis behandlet med flere av B-vitaminene i det som anses som legemiddeldoser.
En oversikt over anbefalt inntak av en rekke næringsstoffer, deriblant vitaminer, er utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005 (7). I følge disse får pasienten med det angitte inntaket betydelig mer enn anbefalte døgndoser av tiamin, riboflavin, niacin, pyridoksin (B6), folsyre, kobalamin (B12), askorbinsyre (C) og alfa-tokoferol (E). Ingen av døgndosene er likevel høyere enn øvre anbefalte grense. Øvre inntaksverdier representerer ingen absolutt grense, men overskrides nivået, øker risikoen for negative helseeffekter. Gjennomsnittsinntaket av vitaminer og mineraler gjennom kosten i Norge avviker ikke vesentlig fra anbefalt inntak av næringsstoffer, bortsett fra for vitamin D (5, 7).
RELIS kan ikke vurdere hvorvidt pasienten har behov for disse kosttilskuddene, men dette kan eventuelt utredes av en klinisk ernæringsfysiolog. RELIS kan heller ikke utelukke at inntaket som beskrevet påvirker tarmfloraen hos pasienten, men totalresultatet av alle kosttilskuddene på tarmfloraen kan ikke forutsies på teoretisk grunnlag.
Oppsummering
Basert på mottatte innholdsdeklarasjoner får pasienten med angitt dosering av de ulike kosttilskuddene høyere dagsdoser gjennom kosttilskuddene alene enn anbefalt daglig inntak for vitaminene B, C og E. Doseringene er likevel lavere enn høyest tolerable daglige inntak for de enkelte vitaminene. Det kan ikke utelukkes at noen eller flere av innholdsstoffene i pasientens kosttilskudd kan interagere med eventuelle legemidler eller bidra til pasientens obstipasjon. Et normalt, variert kosthold vil for de aller fleste være tilstrekkelig til at man ikke trenger kosttilskudd. RELIS kan ikke vurdere den aktuelle pasientens behov for sine kosttilskudd eller hvordan disse tilsammen påvirker tarmfloraen, og anser ikke at behandlende lege skal måtte "gå god for" en slik udokumentert behandling. Pasienten kan eventuelt utredes av en klinisk ernæringsfysiolog.
- Rognstad S, Straand J. Vet fastlegen hvilke medisiner hjemmesykepleien gir pasientene? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(6): 810-2.
- Statens legemiddelverk. Klassifisering som legemiddel. http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____59845.aspx (Sist gjennomgått: 29. juli 2008).
- Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om kosttilskudd. Nr. 755 (Sist endret: 4. mai 2007).
- Drevon CA. Bruk og misbruk av kosttilskudd. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(9): 1240-2.
- Meltzer HM, Haugen M et al. Vitamin- og mineraltilskudd - nødvendig for god helse? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(12): 1646-9.
- Bøhmer T. Kosttilskudd eller ikke? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(21): 2798-9.
- Sosial- og helsedirektoratet. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. IS-1219, 2005. (http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/rapporter/)