Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Risperidon og vanskelig regulerbar diabetes.



Fråga: 53 år gammel pasient med schizofreni som blir behandlet med Risperdal Consta (risperidon) injeksjoner. Pasienten har også insulin-krevende diabetes av typen Latent Autoimmun Diabetes in Adults (LADA). Har problemer med å regulere blodsukkeret, både i form av forhøyede glykosylert hemoglobinverdier (HbA1c) og hypoglykemier som har blitt tolket som schizofrene symptomer. Har ikke compliance til peroral administrasjon og legen spør derfor om dette er vanlig og om RELIS kan anbefale en annen injeksjonsbehandling for schizofrenien?

Svar: I følge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for risperidon er hyperglykemi og forverring av eksisterende diabetes rapportert i meget sjeldne tilfeller (1). Det finnes flere artikler og kasuistikker som beskriver denne problemstilling når schizofrene pasienter med diabetes behandles med nyere antipsykotika, blant annet risperidon, olanzapin og klozapin.

I en ny oversiktsartikkel indikerer man at nyere antipsykotika reduserer glukosetoleransen ved å påvirke appetittreguleringen, insulinsekresjonen og virkning og frigjøring av insulin-motreguleringshormoner (2). En studie som sammenligner klorpromazin, haloperidol, klozapin, olanzapin og risperidon finner at bare de tre sistnevnte ser ut til å være assosiert med en økt risiko for glukose intoleranse (3).

Ved søk i SPCen for haloperidol står hyperglykemi oppgitt som en svært sjelden (<0,01 %)bivirkning (4). I SPCene for zuklopentiksol (Cisordinol Depot), flupentiksol (Fluanxol Depot) og perfenazin (Trilafon Dekanoat) er ikke hyperglykemi eller forverring av diabetes nevnt som kjente bivirkninger (5-7).

Konklusjon
Vanskelig regulering av diabetes ved bruk av risperidon er rapportert som en meget sjelden bivirkning. RELIS anbefaler at man prøver ut et av de eldre injeksjonspreparater for eksempel zuklopentiksol (Cisordinol depot) eller perfenazin (Trilafon Dekanoat) som ikke har hyperglykemi eller forverring av diabetes som en kjent bivirkning. Det er viktig å være oppmerksom på at den terapeutiske plasmakonsentrasjon av risperidon vedvarer inntil 4-6 uker og eliminasjonsfasen først avsluttes etter 7-8 uker etter siste injeksjon. Det kan derfor ikke ventes noen umiddelbar forbedring av glukose-toleransen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Risperdal Consta. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 10. oktober 2006).
  2. Elias AN, Hofflich H. Abnormalities in glucose metabolism in pasients with schizophrenia treated with atypical antipsychotic medications. Am J Med 2008; 121: 98-104.
  3. Hedenmalm K, Hägg S et al. Glucose intolerance with atypical antipsychotics. Drug safety 2002; 15: 1107-16.
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Haldol Depot. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 12. februar 2009).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cisordinol. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 1. desember 2006).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fluanxol. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 14. april 2008).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Trilafon Dekanoat. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 21. februar 2007).