Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Rektal administrasjon av sukralfat.



Fråga: En pasient med rektale stråleskader ønskes behandlet med 10 ml sukralfat (Antepsin) 200 mg/ml mikstur gitt rektalt. Er volumet for lite? Vil osmolaritet av miksturen gi ubehagelige bivirkninger og vil installasjon av væsken ha avførende virkning?

Svar: Sukralfatsuspensjonen (Antepsin) inneholder sakkarinnatrium, buffer (til pH 4-5), glyserol, parabener, xantangummi, smaksstoffer (anis og karamell) samt renset vann og er ment for peroral administrasjon. Osmolaritet er ikke oppgitt (1). Basert på innholdsstoffene er det ikke grunn til å tro at rektal administrasjon vil gi betydelige bivirkninger eller at osmolaritet vil ha betydning.

I litteraturen er sukralfat til rektal administrasjon konsekvent benevnt som "enema" (klyster). Vi har ikke funnet publiserte studier hvor det er angitt at Antepsin mikstur er gitt rektalt, men sukralfat er gitt rektalt som 2 g i 20 ml (2) og 3g i 15 ml (3) og 10 g i 100 ml (4). De to første ved strålingsproktitt og sistnevnte ved ulcerativ kolitt. Kun i en av artiklene (3) er et preparat nevnt; Carafate (Boots, Australia), men Carafate er også beskrevet som en oral suspensjon i en amerikansk preparatomtale (5). Andre sukralfatmonografier omtaler også rektal administrasjon av sukralfat suspensjon, men uten å nevne preparat spesifikt formulert for rektal administrasjon (6). Det kan ikke utelukkes at det finnes en egen rektal formulering.

Den ene studien på sukralfat rektalt ved strålingsproktitt angir at alle 11 pasienter opplevde symptomlindring ved sukralfatsuspensjon rektalt (2), mens den andre angir at sukralfatsuspensjon rektalt en gang daglig ikke reduserte andelen som fikk strålingsproktittsymptomer i forhold til placebo (3).

Volumet og konsentrasjoner brukt i nevnte studier (2-4) tyder ikke på at det tiltenkte volum på 10 ml og doseringen på 2 g er for lavt, men at større doser også tolereres. Sukralfat absorberes i svært liten grad, men binder seg til slimhinnen (1, 3). I forhold til rektal administrasjon er det angitt at pasienten bør instrueres i å holde suspensjonen inne "så lenge som mulig" (3). Eventuell fortynning for å øke volumet utover 10 ml bør trolig gjøres med renset vann, selv om dette vil endre osmolaritet, og muligens øke pH noe. Det er ikke grunn til å tro at suspensjonen vil gi noen akutt avførende effekt.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Antepsin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 27. januar 2003).
  2. Gul YA, Prasannan S et al. Pharmacotherapy for chronic hemorrhagic radiation proctitis.World J Surg 2002; 26(12): 1499-502.
  3. O'Brien PC, Franklin CI et al. A phase III double-blind randomised study of rectal sucralfate suspension in the prevention of acute radiation proctitis. Radiother Oncol 1997; 45(2): 117-23.
  4. Winter TA, Marks IN. Sucralfate enemas in ulcerative colitis [letter]. Aliment Pharmacol Ther 1997; 11(4): 821-2.
  5. Lexi-Comp Online database. Lexi-Drugs (NOKC). Sucralfate. www.helsebiblioteket.no/ (16. juni 2009).
  6. Klasco RK (Ed): Sucralfate (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (17. juni 2009).