Escitalopram og graviditet.
Fråga: En deprimert, velutdannet pasient behandles med escitalopram for depresjon. Hun er nå blitt gravid og har seponert behandlingen på egenhånd av frykt for fosterskadelige effekter. Foreligger det noen oppdatert informasjon på risiko ved behandling av gravide med escitalopram?
Svar: RELIS har flere ganger tidligere svart på denne problemstillingen for escitalopram og andre SSRIer: Ubehandlet eller underbehandlet psykisk sykdom hos mor gir risiko for komplikasjoner hos både mor og barn, og man bør vurdere fordeler ved fortsatt behandling opp mot potensiell risiko for legemiddelindusert fosterskadelige effekter. Det er ikke dokumentert at (es)citalopram gir økt risiko for medfødte misdannelser, men maternal bruk av SSRI under siste del av graviditeten er mistenkt å kunne øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon (PPHN) samt neonatale symptomer. Beslutningen om fortsatt bruk av escitalopram/SSRI bør baseres på en individuell nytte-/risikovurdering (1).
I det svenske Medicinska Födelseregistret finns 9455 barn, eksponert for et SSRI-preparat tidlig i graviditeten. 286 (3,0%) av disse barna hadde en eller annen misdannelsesdiagnose ved fødsel, noe som er en lav frekvens. Av disse har 3735 barn vært eksponert for citalopram. Totalt hadde 119 (3,2%) av dem en eller annen misdannelsesdiagnose, noe som er lavere enn forventet. Bland de registrerte alvorligere misdannelsene var det ingen spesiell type som var overrepresentert. Ett barn hadde spina bifida, to Downs syndrom, ett trisomi 18 og ett trisomi 13 (2).
Det understrekes at ubehandlet depresjon også kan ha negative konsekvenser både på kort og lang sikt, slik at en nytte/risikovurdering må foretas i hvert enkelt tilfelle (3). I en nyere retrospektiv studie ble 1104 barn eksponert for antidepressiva i tredje trimester sammenlignet med 1104 kontroller. Risikoen for PPHN var 2,14 per 1000 (95% KI: 0,26-7,74) blant barn eksponert for SSRI i tredje trimester og 2,72 per 1000 (95% KI: 0,56, 7,93) for ikke-eksponerte barn. For barn eksponert for alle typer antidepressiva i tredje trimester var risikoen 1,81 per 1000 (95% KI: 0,22, 6,54). Studien fant altså ingen signifikant forskjell mellom gruppene (4). Nyere litteratur gir altså ingen grunn til å endre på ovenstående oppsummering (3, 4).
Når det gjelder risiko ved bruk av SSRI under graviditeten, er det ikke klare forskjeller på SSRI-preparatene, bortsett fra at det tilrådes forsiktighet med paroksetin, som har vært assosiert med hjertefeil. Erfaring med bruk av escitalopram (S-enantiomeren av citalopram) under graviditet er begrenset, men data på citalopram (racemisk blanding av R- og S-enantiomeren) tyder ikke på økt risiko for misdannelser. Det er dermed ikke grunnlag for å anbefale at en av substansene foretrekkes fremfor den andre av hensyn til barnet. Neonatale reaksjoner er hyppigst rapportert ved bruk av paroksetin, men det finnes rapporter på neonatale reaksjoner for alle SSRI som er markedsført i Norge. Flere kilder angir at man i siste del av graviditeten bør gjøre en ny nytte-/risikovurdering, og i noen tilfeller forsøke nedtrapping dersom morens tilstand tillater det. Det er imidlertid ikke dokumentert at dette reduserer risikoen for neonatale symptomer. Det bør alltid vurderes fordeler ved fortsatt behandling opp mot potensiell risiko for legemiddelinduserte fosterskadelige effekter, og behandling bør foregå ved lavest mulig effektive dose.
Referenser:- RELIS database 2008; spm.nr. 1823, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no).
- Källén B, Källén K. Läkemedel och fosterskador. Citalopram. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (sist endret: 1. september 2007).
- Raudzus J, Misri S. Managing unipolar depression in pregnancy. Curr Opin Psychiatry 2009; 22(1): 13-8.
- Andrade SE, McPhillips H et al. Antidepressant medication use and risk of persistent pulmonary hypertension of the newborn. Pharmacoepidemiol Drug Saf 2009; 18(3): 246-52.