Hagtorn og effekt på blodtrykket
Fråga: En kvinne i 40-årene spør om apoteket kan skaffe hagtorntinktur. Hun har lest og hørt fra ulike hold at hagtorn kan virke mot høyt blodtrykk. Det ser ut til at apotekene tidligere kunne skaffe hagtorntinktur (tinct.crataegi 70%) på godkjenningsfritak, men at denne varen nå ikke kan skaffes mer. Finnes det informasjon/dokumentasjon om hagtorn med hensyn på effekt på blodtrykk, dosering, og eventuelle bivirkninger og interaksjoner?
Svar: Hagtorn (Crataegus) er i følge urtelisten klassifisert som et legemiddel og har tradisjonelt vært brukt for tidlige stadier av ulike kardiovaskulære tilstander som hjertesvikt, angina, arytmier og hypertensjon. Ulik grad av kardiotonisk-, antiarytmisk-, hypotensiv-, hypolipid- og antioksidativ aktivitet er først og fremst påvist gjennom dyrestudier. Når det gjelder kliniske studier på mennesker, har det blitt publisert flere studier som undersøker hagtorns effekt på hjerte-/karlidelser (hjertesvikt, angina pectoris, hyperlipidemi og arytmier). Enkelte av studiene gir statistisk signifikant bedre effekt av hagtorn kontra placebo, mens andre ikke påviser de samme forskjellene (1, 2). Preliminære studier antyder at hagtorn kan ha hypotensiv aktivitet, kanskje via perifer vasodilatasjon og indusert endotelavhengig arteriel dilatasjon (3). En Cochrane-gjennomgang fra 2008 omfattet en metaanalyse av 10 studier (N=855) og fant at hagtorn som tilleggsbehandling ved kronisk hjertesvikt ga signifikant bedre symptomkontroll og effekt på fysiologiske tester (4). En retrospektiv effektstudie fra samme år fant imidlertid at hagtorn ikke reduserte utviklingen av kronisk hjertesvikt, men snarere synes å øke risikoen for progresjon av sykdom, sykehusinnleggelse og død som følge av hjertesvikt (5).
Plantene inneholder flere kjemiske substanser som varierer i mengde, avhengig av plantedel og Crataegus art. Eksempler på innholdsstoffer er flavonoider, oligomeriske proanthocyanidiner (OPC), triterpensyrer, organiske syrer, steroler og kardioaktive aminer (spormengder). Flavanoider og OPC antas å være de viktigste aktive substanser og tinkturer er derfor gjerne standardisert i forhold til innhold av disse. Dosering er uansett avhengig av type preparat, råmateriale og fremstilling (3, 6).
Hagtorn anses generelt å være godt tolerert. Oftest rapporterte bivirkning er svimmelhet. Andre rapporterte bivirkninger er kvalme, magebesvær, tretthet, svetting, utslett, hjertebank, hodepine, dyspné, neseblødning, søvnløshet, agitasjon og sirkulasjonsforstyrrelser (6). Farmakokinetiske interaksjoner er ikke undersøkt, men på grunn av hagtorns mulige effekt på blodtrykk og hjertekarsystemet, angis det at hagtorn potensielt kan interagere og potensere effekten av andre legemidler som virker på hjertekarsystemet. Hagtorn anbefales derfor ikke brukt sammen med legemidler som betablokkere, kalsiumkanalblokkere, digitalisglykosider, nitrater og fosfodiesterasehemmere (6). Interaksjoner med andre legemidler kan ikke utelukkes.
På bakgrunn av hvilke type effekter som er vist for hagtorn og alvorlighetsgraden av de tilstander den potensielt brukes for, anses hagtorn ikke som et egnet middel for selvmedisinering (7).
Konklusjon
Hagtorn (Crataegus) er i følge urtelisten klassifisert som et ikke-reseptpliktig legemiddel. Hagtorn har tradisjonelt vært brukt for tidlige stadier av ulike kardiovaskulære tilstander som hjertesvikt, angina, arytmier og hypertensjon. Enkelte studier viser statistisk signifikant bedre effekt av hagtorn kontra placebo, mens andre ikke påviser de samme forskjellene. Hagtorn anses generelt å være godt tolerert. Oftest rapporterte bivirkning er svimmelhet. På grunn av potensiale for interaksjoner frarådes bruk av hagtorn sammen med legemidler som virker på hjerte/karsystemet. Interaksjoner med andre legemidler kan ikke utelukkes. På bakgrunn av hvilke type effekter som er vist for hagtorn og alvorlighetsgraden av de tilstander den potensielt brukes for, anses hagtorn ikke som et egnet middel for selvmedisinering.