Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Benzodiazepiner og bilkjøring.



Fråga: Jeg har nå opplevd to ganger at pasienter som bruker benzodiazepiner har vært involvert i trafikkulykker. I veilederen for førerkort står det at 10 mg diazepam tilsvarer 0,8 i promille. Det er like vel ingen absolutte grenser og evnen til bilkjøring skal skjønnsmessig vurderes. Jeg har diskutert denne problemstillingen med psykiatere, men dette er vanskelige problemstillinger og ingen kan gi klare råd. Hva hvis pasientene en dårlig dag tar mer enn forskrevet? Et absolutt forbud mot bilkjøring når benzodiazepiner brukes som fastmedisin har vært lettere å etterleve. Hva er RELIS syn på saken?

Svar: Det er viktig å være klar over at det finnes solide eksperimentelle holdepunkter for at bruk av terapidoser med benzodiazepiner kan gi klinisk relevante prestasjonsforringelser. Legemidlene er også merket med varseltrekant. Forskriver har etter vårt skjønn et ansvar for å formidle dette til pasienten og informere om at man følgelig bør avstå fra bilkjøring og lignende aktiviteter. At denne informasjonen er gitt bør journalføres. I tvilstilfeller bør slike saker diskuteres med riktig myndighet (fylkeslegen/helsetilsynet). Når det gjelder kronisk bruk er kunnskapsgrunnlaget mindre enn for korttidsbruk, men denne type saker vil trolig vurderes av helsemyndigheter og rettsystem på samme måte som korttidsbruk. Pasienten bør også informeres om at vedkommende har et betydelig personlig ansvar dersom man velger å kjøre bil under behandling med benzodiazepiner.

Det gjenstår mye forskning før vår kunnskap om andre psykoaktive legemidler og rusmidler kan sies å være likeverdig med den vi har for alkohol. For enkelte stoff nærmer vi oss et kunnskapsnivå der innføring av blodkonsentrasjonsgrenser for andre stoffer enn alkohol kan bli aktuelt. Dette vil i så fall representere en betydelig forenkling av saksbehandlingen. Denne sakstypen har i dag i Norge omtrent samme omfang som rene promillesaker i trafikken (1, 2). Mangelen på eksakte "promilleekvivalenter" gjør at det etter dagens praksis foretas en individuell vurdering av påvirkningsgrad. Ved vurdering av påvirkning vektlegges analyseresultater fra blodprøve samtidig som man tar hensyn til observasjonene ved den kliniske legeundersøkelsen. Tidsrelasjoner mellom inntak, kjøring og tidspunkt for blodprøve/legeundersøkelse vurderes også. I de aller fleste tilfeller vil påvirkningsgraden sammenliknes med blodalkoholkonsentrasjoner (3).

Lovverkets grense for alkoholpåvirkning er satt ved 0,2 promille (fra 1. januar 2001). Veiledningen for helseattest for førerkort sier at 10 mg diazepam (og angir at dette tilsvarer omtrent 20-25 mg oksazepam) kan gi en påvirkningsgrad som tilsvarer en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,8 promille, og samtidig at man ved bruk av 15 mg eller mer diazepam (angitt tilsvarende 30-40 mg oxazepam) per døgn som regel er uskikket til å kjøre (4-7). Promillesammenligningene kan stamme fra forsøk med pasienter som ikke vanligvis er eksponert for legemidlet, og de kan derfor kanskje ikke generaliseres til pasienter på langvarig behandling med det samme legemiddel (8).

Det kan forøvrig vises til Helsedirektoratets "Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v (IS-1437)" (5) samt kapitlene "Trafikk, risikofylt arbeid og legemidler" i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (6) og "Bilkjøring - bruk og misbruk av medikamenter" i Norsk elektronisk legehåndbok (7).

Referenser:
  1. Folkehelseinstituttet. Faste grenser også for andre stoffer enn alkohol i trafikken? http://www.fhi.no/artikler/?id=56187 (Sist oppdatert: 3. mars 2008).
  2. Christophersen AS, Skurtveit S et al. Rusede sjåfører. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123(13-14): 1841-3.
  3. Khiabani HZ, Christophersen AS et al. Rutiner ved mistanke om kjøring i påvirket tilstand. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127(5): 618-9.
  4. RELIS database 2007; spm.nr. 2220, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  5. Sosial- og helsedirektoratet. Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v (IS-1437). (Revidert 1. februar 2008).
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (19. august 2008).
  7. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 28. august 2008).
  8. RELIS database 2006; spm.nr. 4109, RELIS Vest. (www.relis.no)