Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Klorprotiksen og amming.



Fråga: En mor er innlagt på grunn av angst og depresjon. Hun ammer sitt syv måneder gamle barn. Hun blir behandlet for angst og depresjon med sertralin (Zoloft) 25 mg med planlagt opptrapping. Mor sover dårlig og får lite effekt av alimemazin (Vallergan). Har prøvd en natt med klorprotiksen (Truxal) 25 mg med god effekt. Legen har rådet henne til å avvente amming til 12 timer etter inntak. Legen lurer nå på om man kan bruke klorprotiksen til den aktuelle pasienten og hvis ikke ønskes råd om alternativ medikament.

Svar: I følge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) går klorprotiksen over i morsmelken og det angis at den beregnet dosen barnet får i seg er mindre enn 2 % av den vektrelaterte dosen i mg/kg fra moren. Det anbefales kun å bruke klorprotiksen under amming hvis fortsatt behandling vurderes som viktig. Ved behandling anbefales det at barnet observeres nøye (1).

En svensk database for legemidler og amming fraråder bruk av klorprotiksen under amming, med begrunnelsen at man ikke har kjennskap til de sentralnervøse effektene hos barnet (2). I følge to amerikanske oppslagsverk om amming finnes det ingen rapporterte tilfeller av bivirkninger hos barn etter bruk av klorprotiksen hos moren, men det utelukker ikke at det kan oppstå uventede effekter (3, 4). I den ene er det beregnet at ved inntak av en dose på 200 mg/døgn hos moren og et melkeinntak hos barnet på 800 ml/døgn, tilsvarende et daglig inntak hos et barn på ca. 5 kg som fullammes, vil barnet få en døgndose på under 15 mikrogram klorprotiksen (3).

RELIS har tidligere sett på klorprotiksen og amming og konkludert med at det ikke finnes noen rapporter om skadelige effekter hos barn som er eksponert for klorprotiksen gjennom morsmelken. Imidlertid er data som forligger for sparsomme til helt å utelukke mulige uheldige effekter hos barnet (5-7). RELIS har gjennomført et nytt litteratursøk og har ikke funnet nyere informasjon.

I det aktuelle tilfellet er barnet syv måneder gammelt. Da er barnets kapasitet til å metabolisere legemidler i leveren på nivå med den hos voksne, og det er derfor ikke lengre noen risiko for akkumulering av legemiddel ved langtidsbehandling. Dette er et moment som taler for å tillate amming i det aktuelle tilfellet. Dessuten vil et syv måneder barn neppe fullammes lengre, noe som ytterligere reduserer eksponeringen i forhold til hos nyfødte, som generelle anbefalinger vanligvis er utarbeidet med tank på.

Legen har rådet moren til å avvente 12 timer med ammingen. Med tanke på klorprotiksen relativt lange halveringstid, cirka 15 timer, vil effekten av dette være begrenset. Det skyldes også at det vil være en vis forsinkelse fra konsentrasjonen stiger og synker i plasma til den stiger og synker i morsmelken.

Konklusjon
Klorprotiksen går over i morsmelken, men den vektjusterte dosen hos barnet er beregnet til mindre enn 2 %. Hvis behandling av moren anses som nødvendig og gir god effekt må nytteverdien for moren veies opp mot en eventuell risiko for barnet og velges det å behandle moren bør man være særlig oppmerksom på eventuelle sentralnervøse effekter hos barnet. Dette er anbefalinger som i utgangspunkt er ment for nyfødte barn. I det aktuelle tilfellet er barnet syv måneder og metabolisere legemidler i leveren på nivå med en voksen. RELIS antar også at barnet ikke fullammes lengre og dermed reduseres eksponeringen av barnet ytterligere. RELIS mener at disse momenter taler for at den aktuelle pasienten kan bruke klorprotiksen for å avhjelpe søvnvansker hos moren.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Truxal. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 11. oktober 2007).
  2. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Klorprotixen. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_id=3652 (7. september 2009).
  3. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 332.
  4. Hale TW, editor. Medications and mothers' milk: A manual of lactational pharmacology 2008; 13th ed.: 199.
  5. RELIS database 2007; spm.nr. 1590, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  6. RELIS database 2007; spm.nr. 2531, RELIS Øst. (www.relis.no)
  7. RELIS database 2005; spm.nr. 1014, RELIS Øst. (www.relis.no)