Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Foreligger det dokumentasjon for D-Chiro-Inositol?



Fråga: En pasient med polycystisk ovarialt syndrom (PCOS) henvender seg til legen med spørsmål angående D-Chiro-Inositol. Et medikament som angivelig brukes i USA i behandling av denne tilstanden. Foreligger det noen dokumentasjon for effekt og bivirkninger av D-Chiro-Inositol?

Svar: D-Chiro-Inositol (DCI) er som de øvrige inositolformer isomere former av glukose. Inositolene finnes i frukt, grønnsaker, korn og andre planter, og er generelt godt tolerert. Det antas at normalt daglig inntak av inositol gjennom kosten er omtrent ett gram. Ulike former for inositol inngår i en rekke vitamin og kosttilskudd og markedsføres for bruk ved en rekke tilstander. Rapporterte bivirkninger ved bruk av inositol omfatter kvalme, tretthet, hodepine og svimmelhet (1).

Det er publisert flere små studier vedrørende effekten av DCI og myo-inositol (MI) ved PCOS. Den teoretiske mekanismen for en eventuell effekt av DCI ved PCOS foreslås å være at nedsatt insulinfølsomhet hos kvinner med PCOS skyldes mangel på en antatt DCI avhenging inositolphosphoglycan (IPG) mediator grunnet manglende epimerisering fra MI til DCI.

En studie fra 1999 (N=44) undersøkte effekten av oral administrasjon av 1200 mg DCI en gang daglig til kvinner med PCOS. Studien viste signifikant økt insulinfølsomhet og senket blodtrykk, triglyserider og testosteronnivåer i DCI-gruppen. Det var også signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt eggløsning i det 19 av 22 kvinner i DCI-gruppen hadde eggløsning i løpet av studieperioden, mot 6 av 22 kvinner i kontrollgruppen (2).

I en oversiktsartikkel fra 2003 omtales DCI som et lovende objekt for videre forskning, men at kun metformin og glitiazonene kan anbefales i klinisk praksis. På grunn av den mulige risikoen for embryotoksisk effekt av glitiazonene fremholdes metformin som førstevalgspreparat (3).

Fem studier fra Italia i perioden 2007-2009 har undersøkt effekten av oral administrasjon av MI og folsyre ved PCOS. I den ene studien (N=25) fikk kvinnene fire gram MI og 400 mikrogram folsyre daglig. I løpet av studieperioden på seks måneder opplevde 22 av kvinnene minst en spontan eggløsning, mens 18 etablerte normal eggløsningssyklus. Det ble registrert ti graviditeter hvorav to endte i spontanabort (4). I den andre studien (N=92) fikk alle kvinnene 400 mikrogram folsyre, mens 45 i tillegg fikk fire gram MI daglig. Kvinnene som fikk MI hadde signifikant høyere frekvens av eggløsninger i studieperioden og signifikant kortere tid til første eggløsning (5). I den tredje studien (N=20) fikk alle kvinnene 200 mikrogram folsyre, mens ti i tillegg fikk to gram MI daglig. Etter 12 uker fant man ingen endringer i kontrollgruppen, mens man så signifikant bedring på flere hormonverdier, insulinfølsomhet og eggløsningssyklus hos MI-gruppen (6). I den fjerde studien (N=42) fikk også kontrollgruppen folsyre og behandlingsgruppen folsyre og MI (dose ukjent). Også i denne studien fant man signifikant bedring på hormonnivåer, insulinfølsomhet, triglyserider og blodtrykk. 16 av 23 kvinner i behandlingsgruppen fikk eggløsning, mot 4 av 19 i kontrollgruppen (7). I den femte studien (N=60) fikk alle kvinnene 400 mikrogram folsyre, mens 30 i tillegg fikk fire gram MI daglig. I denne studien fant man noen forskjeller i eggcellekvalitet mellom gruppene, men dette ga ikke forskjeller i fertilitet, og det ble registrert til sammen 21 graviditeter. 11 i MI-gruppen og 10 i kontrollgruppen (8).

Felles for alle de omtalte studiene er at de omfatter et lite antall pasienter. Dette er en svakhet som kan påvirke det statistiske utfallet av studiene. Det er videre rapportert på ulike variabler, og studiene kan derfor vanskelig ses i sammenheng. Konfunderende faktorer og publikasjonsbias kan heller ikke utelukkes.

Konklusjon
Dokumentasjonen for bruk av D-Chiro-Inositol (DCI) ved polycystisk ovarialt syndrom (PCOS) er sparsom. Flere små studier har vist positive effekter av både DCI og myo-inositol (MI) ved PCOS, men behandlingen må foreløpig anses som eksperimentell. Det finnes per i dag ikke godkjente legemidler eller naturlegemidler som utelukkende innholder DCI eller MI. Inositolene er generelt godt tolerert. Rapporterte bivirkninger er kvalme, tretthet, hodepine og svimmelhet.

Referenser:
  1. Natural Medicines Comprehensive Database. Inositol. http://www.naturaldatabase.com/ (5. oktober 2009).
  2. Nestler JE, Jakubowicz DJ et al. Ovulatory and metabolic effects of D-chiro-inositol in the polycystic ovary syndrome. N Engl J Med 1999; 340(17): 1314-20.
  3. De Leo V, La Marca A et al. Insulin-Lowering Agents in the Management of Polycystic Ovary Syndrome. Endocr Rev 2003; 24(5):633-67.
  4. Papaleo E, Unfer V et al. Myo-inositol in patients with polycystic ovary syndrome: a novel method for ovulation induction. Gynecol Endocrinol 2007; 23(12): 700-3.
  5. Gerli S, Papaleo E et al. Randomized, double blind placebo-controlled trial: effects of myo-inositol on ovarian function and metabolic factors in women with PCOS [abstract]. Eur Rev Med Pharmacol Sci 2007; 11(5): 347-54.
  6. Genazzani AD, Lanzoni C et al. Myo-inositol administration positively affects hyperinsulinemia and hormonal parameters in overweight patients with polycystic ovary syndrome. Gynecol Endocrinol 2008; 24(3): 139-44.
  7. Costantino D, Minozzi G et al. Metabolic and hormonal effects of myo-inositol in women with polycystic ovary syndrome: a double-blind trial [abstract]. Eur Rev Med Pharmacol Sci 2009; 13(2): 105-10.
  8. Papaleo E, Unfer V et al. Myo-inositol may improve oocyte quality in intracytoplasmic sperm injection cycles. A prospective, controlled, randomized trial. Fertil Steril 2009; 91(5): 1750-4.