Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Steroidsalver under graviditet?



Fråga: Lege spør om det er trygt å bruke lokal hydrokortison (Mildison) salve 1 g i graviditet? Hvordan er anbefalingene for sterkere lokale steroidsalver i graviditet?

Svar: Hydrokortison (Mildison Lipid) er klassifisert som mildt (gruppe I) kortikosteroid. I følge den norske preparatomtalen (SPC) for hydrokortison angis risikoen for fosterskadelige effekter ved bruk av topikale applikasjoner som liten. Kortikosteroider er teratogene i dyreforsøk, men relevansen av dette for mennesker er usikker, da det hittil ikke er påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk av kortikosteroider i svangerskapet (1).

Flere kilder oppgir at lokalbehandling med hydrokortison kan brukes uten risiko under graviditeten, og det er ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av glukokortikoider til bruk på hud. Dersom eksponering av hydrokortison har skjedd i tidlig graviditet er det ingen grunn til å avbryte graviditeten (2, 3).

Utbredt anvendelse av middels sterke (gruppe II), sterke (gruppe III) og ekstra sterke (gruppe IV) kortikosteroidsalver, spesielt under okklusiv bandasje, skal for sikkerhets skyld unngås under graviditet. Ved behandling med store mengder med kortikosteroidsalve, og spesielt under okklusjon, kan systemisk absorpsjon forekomme, men det er ikke sannsynlig at slike mengder skal kunne utøve en misdannelsesfremkallende effekt og effekt på fosterets tilvekst eller binyrebarkfunksjon. Dersom eksponeringen har forekommet tidlig i graviditeten er det ikke grunn til å avbryte graviditeten. I en studie syntes man å se en økt frekvens av spaltet leppe eller gane etter at mor hadde anvendt kortikosteroider topikalt, mens man i en annen mindre studie ikke så noen skadelige effekter (2).

Etter systemisk langtidsbehandling av gravide med kortikosteroider har det blitt påvist redusert fødsels- og placentavekt. Det foreligger også en risiko for binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Middels sterke, sterke og ekstra sterke kortikosteroidsalver bør derfor ikke brukes av gravide på større hudområder over lengre tid. Lavpotente kortikosteroider bør foretrekkes om behandling er nødvendig i svangerskapet (4-6).

I det svenske Medisinske fødselsregisteret er det registrert mødre som har anvendt topikale kortikosteroider i tidlig graviditet. Det finnes rapporter på 767 barn hvor mødre har oppgitt å ha anvendt middels sterk (gruppe II) kortikosteroidsalve. Av disse ble 12 av barna født med en misdannelse, noe som anses å være mindre enn forventet i en normalpopulasjon. Det er registrert 1455 barn hvor mødre har oppgitt å ha anvendt sterk kortikosteroidsalve. Av disse hadde 27 (1,9%) av barna en misdannelsesdiagnose mot 30 (2,1%) forventet. Andelen barn som hadde leppe- og ganespalte eller kun ganespalte var noe forhøyet, fem barn mot to forventet. Det er rapporter på 236 barn hvor mødre har anvendt ekstra sterk kortikosteroid (klobetasol). Fem av barna hadde en eller annen misdannelsesdiagnose, noe som er en normal frekvens (2).

Konklusjon
På grunnlag av data fra det svenske Medisinske fødselsregistret er ikke frekvensen av misdannelser større ved bruk av lokalt administrerte kortikosteroider enn i normalpopulasjonen. Risikoen for teratogen effekt er lav etter lokal eksposisjon for milde kortikosteroider (gruppe I). Utbredt anvendelse av middels sterke (gruppe II), sterke (gruppe III) og ekstra sterke (gruppe IV) kortikosteroidsalver bør unngås i graviditet hvis mulig. Ved lokalbehandling av gravide bør man tilstrebe lavest mulig effektive dose, administrert på minst mulig hudområde og kortest mulig behandlingsperiode. I tillegg bør det vurderes nytte av behandling opp mot potensiell risiko for legemiddelinduserte fosterskadelige effekter.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Mildison Lipid. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 15. mars 2006).
  2. Källén B, Källén K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (sist endret: 1. mars 2009).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (9. oktober 2009).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Locoid. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 27. september 2006)
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Betnovat. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 28. oktober 2008).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Dermovat. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 21. november 2006)