Quinckes ødem som mulig bivirkning av karbimazol?
Fråga: Pasient under behandling med karbimazol har Quinkces ødem med behov for innleggelse og lege spør om dette er en mulig bivirkning av karbimazol?
Svar: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for karbimazol er ikke Quinkces ødem nevnt som kjent bivirkning. Derimot er urtikaria angitt som en av de mest hyppige bivirkninger (1). Urtikaria er en vanlig hudreaksjon bestående av oftest kortvarige større og mindre erytematøse kløende hevelser i huden. Dersom den samme reaksjonen inntreffer dypere i dermis eller subkutis, kalles tilstanden angioødem eller Quinckes ødem. Begge tilstandene kan opptre alene eller samtidig og har etiologiske, patofysiologiske og behandlingsmessige likhetstrekk (2). Angioødem er oftest en IgE-mediert allergisk reaksjon, som viser seg som hevelse av subcutis, oftest i øyeomgivelser, men også slimhinner i munn og hals kan være affisert som i sjeldne tilfeller kan medføre letal respirasjonspåvirkning. Urtikaria og angioødem er en av de hyppigste reaksjonsform av legemidler. De medikamenter som spesielt hyppig fremkaller urticaria og/eller angioødem er acetylsalicylsyre, barbiturater, antibiotika, sera, vaksiner, allergenekstrakter og kinin. Men også ACE-hemmere er en velkjent, men sjelden årsak til angioødem (3).
Det foreligger et fåtall rapporter om Quinkces ødem ved karbimazolbehandling i Verdens helseorganisasjons internasjonale bivirkningsdatabase.* Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene (4).
Ved et søk i medisinske databaser er det funnet kasuistikker som beskriver en mulig sammenheng mellom kronisk urtikaria, angioødem og reduksjon i endogen tyroksinkonsentrasjon. En kvinne i 50-årene fikk forverring av urtikaria og angioødem ved behandling av hypertyreose med karbimazol 20 mg to ganger daglig. Etter tre ukers behandling med karbimazol oppstod generalisert urtikaria og angioødem. Det ble antatt at årsaken til angioødem var en følge av redusert enogent tyroksin etter bruk av karbimazol (5).
En annen kvinne med kronisk urtikaria og angioødem i sykehistorien, samt hypotyreose ble behandlet med tyroksin 150 mikrogram daglig. Tyroksin-dosen ble etterhvert redusert i henhold til pasientens blodprøver. Etter å ha vært uten episoder med urtikaria i flere år utviklet pasienten igjen generalisert urtikaria og angioødem. Det foreslås også i dette tilfellet at reduksjon i tyroksin-dose kan være relatert til urtikaria og angioødem. Andre årsaksfaktorer til utvikling av episode med urtikaria og angioødem ble vurdert og kan ikke utelukkes i dette tilfellet. Det konkluderes med at tyroksins mulige rolle i utvikling av urtikaria og angioødem krever videre undersøkelser (6).
Konklusjon
Quinkces ødem, eller angioødem som det også kalles, er oftest en IgE-medieret allergisk reaksjon. Tilstanden er ikke beskrevet som kjent bivirkning av karbimazol i SPCen. Urtikaria, som også er en IgE-medieret allergisk reaksjon, er en av de mest hyppige rapporterte bivirkninger ved bruk av karbimazol. Det finnes noen få kasuistikker som beskriver en mulig sammenheng mellom Quinckes ødem og reduserte tyroksin-nivåer, blant annet ved bruk av karbimazol. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan være en sammenheng mellom Quinckes ødem og bruk av legemidlet karbimazol, og vi oppfordrer derfor til å melde det som en mistenkt bivirkning av karbimazol.
*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.
Referenser:- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Neo-Mercazole. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 03. februar 2009).
- Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (16. desember 2009).
- Institut for rationell farmakoterapi (Danmark). Angioødem-risiko med ACE-hæmmere og ATII-antagonister? www.irf.dk (10. desember 2009).
- Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 27. november 2009.
- Cusack C, Gorman DJO. Role of thyroxine in chronic urticaria and angio-oedema Letter. J R Soc Med 2004; 97: 257.
- Dunkley L, Jawad ASM. Thyroid function in chronic urticaria and angio-oedema Letter. J R Soc Med 2003; 96: 571.