Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Traneksamsyre ved Oslers sykdom og ved graviditet



Fråga: Pasient har morbus Osler (hereditær hemoragisk telangiektasi, HHT) og Leiden-mutasjon. Hun ønsker å bli gravid og har blitt anbefalt tromboseprofylakse i tredje trimester. Kan traneksamsyre (Cyklokapron) brukes ved Oslers sykdom, og ved graviditet?

Svar: Oslers sykdom
Behandling av HHT med traneksamsyre har noe kasuistisk dokumentasjon, men mangler større bekreftende studier. Foreslått gunstig virkningsmekanisme for traneksamsyre hos pasienter med HHT er den antifibrinolytiske effekten og stimulering av ALK-I/endoglin (1-4). Traneksamsyre har i disse kasuistikkene ikke gitt alvorlige bivirkninger, men kan på teoretisk grunnlag gi økt risiko for trombose. Flere enkeltrapporter om tromboemboliske hendelser under behandling med traneksamsyre er publisert, mens flere studier ikke har vist økt tromboserisiko ved bruk av traneksamsyre (5, 6). Den aktuelle pasientens HHT gir økt risiko for blødning. Eventuell bruk av traneksamsyre må vurderes i forhold til det totale risikobildet hos pasienten, og det vil alltid være en balansegang mellom risiko for trombose og blødning (7).

Graviditet
Graviditet er uproblematisk for de fleste pasienter med HHT, men alvorlige komplikasjoner inkludert dødelig utfall har forekommet hos pasienter med sykdommen. Dette er vanligvis på grunn av pulmonale arteriovenøse malformasjoner (PAVM), slag og infarkter (4, 8). Dyrestudier og erfaring fra bruk i slutten av svangerskapet hos mennesker har ikke vist teratogen effekt av traneksamsyre. Det foreligger imidlertid lite humandata fra bruk tidlig i svangerskapet. I det foreliggende tilfellet kompliseres vurderingen ytterligere av pasientens påviste Leidenmutasjon. Enkelte kilder angir at traneksamsyre ikke bør brukes hos gravide, spesielt i tredje trimester, på grunn av mulig økt risiko for trombose (5, 9-13).

Konklusjon
Traneksamsyre er ikke en godt dokumentert behandling av HHT, men foreslås av flere kilder. Det foreligger ikke tilstrekkelig med humandata for bruk av traneksamsyre i graviditeten til at behandling kan anses som sikker, men de data som foreligger indikerer ikke teratogenisitet. Traneksamsyres antifibrinolytiske effekt medfører en mulig økt risiko for trombose. Gravide HHT-pasienter er i utgangspunktet risikopasienter og traneksamsyre kan, spesielt i siste deler av svangerskapet, øke denne risikoen. De fleste HHT-pasienter har ukompliserte svangerskap. Det er svært viktig at risiki ved både behandling og graviditet diskuteres grundig med pasienten i forkant.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 9. juni 2009).
  2. Molinos-Castro S, Pesqueira-Fontán PM et al. Pharmacological treatment of hereditary haemorrhagic telangiectasia. Spanish. Rev Med Chil 2009; 137(5): 695-700.
  3. Fernandez-L A, Garrido-Martin EM et al. Therapeutic action of tranexamic acid in hereditary haemorrhagic telangiectasia (HHT): regulation of ALK-1/endoglin pathway in endothelial cells. Thromb Haemost 2007; 97(2): 254-62.
  4. Begbie ME, Wallace GMF et al. Hereditary haemorrhagic telangiectasia (Osler-Weber-Rendu syndrome): a view from the 21st century review. Postgrad Med J 2003; 79: 18-24.
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cyklokapron. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 21. april 2008).
  6. RELIS database 2010; spm.nr. 3952, RELIS Øst. (www.relis.no)
  7. Ghosh K, Ghosh K. Hereditary haemorrhagic telangiectasia (HHT): negotiating between the Scylla of bleeding and Charybdis of thrombosis. Thromb Haemost 2008; 100(1): 162-4.
  8. Shovlin CL, Sodhi V et al. Estimates of maternal risks of pregnancy for women with hereditary haemorrhagic telangiectasia (Osler-Weber-Rendu syndrome): suggested approach for obstetric services. BJOG 2008; 115(9): 1108-15.
  9. RELIS database 2005; spm.nr. 795, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  10. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterskador. Tranexamsyra. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (Sist endret: 1. mars 2009).
  11. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ ().
  12. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 1837-9.
  13. Klasco RK (Ed): Tranexamic acid. REPROTEXT® Database (electronic version). Thomson Micromedex, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (19. februar 2010).