Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dokumentasjon for effekt av eflornitin mot uønsket hårvekst



Fråga: En kvinne i tyveårene med moderat økt hårvekst i ansikt og på skuldre spør om legen kan skaffe eflornitin (Vaniqa) på registreringsfritak til lokal anvendelse mot økt hårvekst. Legen har reservert seg da han oppfatter dette som unødvendig kosmetisk behandling i det aktuelle tilfellet, men også fordi legemidlet har en del bivirkninger som svie i huden og follikulitter, og fordi man er usikker på den dokumenterte effekten. Hva foreligger av dokumentasjon for effekt av eflornitin mot økt hårvekst?

Svar: Flere anerkjente kilder har vurdert eflornitin mot uønsket hårvekst:

Det uavhengige franske tidsskriftet Prescrire skriver at det ikke finnes god dokumentasjon for at eflornitin er mer effektivt en ikke-medikamentelle behandlingsformer ved hirsutisme, og at eflornitin kan være et moderat effektivt alternativ for kvinner som allerede har hatt bivirkninger av andre behandlingsformer eller finner disse upraktiske (1).

Det britiske tidsskriftet Drug and Therapeutics Bulletin som utgis av BMJ Group konkluderer med at eflornitin bare er et alternativ når lokal hårfjerning ikke er tilstrekkelig og systemisk behandling enten ikke kan brukes eller også er utilstrekkelig (2).

Det foreligger få effektstudier for eflornitin og begge de ovennevnte vurderingene baserer seg hovedsakelig på data fra en produsentfinansiert studie av Wolf og medarbeidere hvor man på bakgrunn av legens subjektive vurdering 48 timer etter barbering, fant at 32% av kvinnene behandlet med eflornitin og 9% av kvinnene i placebogruppen hadde tydelig bedring i form av mindre synlighet av hårvekst eller at huden i mindre grad fremstod som mørk grunnet grove, terminale, hår (3).

Eflornitin ble utviklet som cellegift på 70-tallet, og er senere brukt som behandling for sovesyke. Biotilgjengelighet etter topikal bruk oppgis til under 1%, og bivirkninger er derfor i all hovedsak av dermatologisk karakter. I studien omtalt over oppga 46% av pasientene bivirkninger, mot 40% i placebogruppen (3). Effekten av eflornitin på hårvekst antas å skyldes dets irreversible hemming av ornitin dekarboksylase, og derigjennom dannelsen av polyaminer som er nødvendige for celleproliferasjon. Eflornitin er derfor ikke et hårfjerningsmiddel, men kan hemme ny hårvekst (2). Merk også at eflornitinbehandling må anses som livslang behandling, ettersom avbrudd av behandlingen medfører totalt bortfall av effekt i løpet av åtte uker (1-3).

Konklusjon
Det foreligger få effektstudier for eflornitin, men effekten på reduksjon av ny hårvekst synes å være moderat. Eflornitin bør bare være et alternativ når lokal hårfjerning ikke er tilstrekkelig og systemisk behandling enten ikke kan brukes eller også er utilstrekkelig. Det er viktig at pasienten er kjent med bivirkningsrisiko og det faktum at avbrutt behandling medfører totalt bortfall av effekt.

Referenser:
  1. Anon. Eflornithine. Prescrire Int 2006; 15(83): 102.
  2. Anon. Does eflornithine help women face hirsutism? [review]. Drug Ther Bull 2007; 45(8): 62-4.
  3. Wolf JE Jr, Shander D et al. Randomized, double-blind clinical evaluation of the efficacy and safety of topical eflornithine HCl 13.9% cream in the treatment of women with facial hair. Int J Dermatol 2007; 46(1): 94-8.