Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Vannfri glukose versus glukose monohydrat ved glukosebelastning.



Fråga: Apoteket leverer til tider Druesukker 75 gram på indikasjonen glukosebelastning. Nå er denne indikasjonen fjernet fra pakningen, videre er det lagt til "ikke til glukosebelastning" i vareinformasjonen. Apotekproduksjon AS som leverer nevnte vare, sier at det er WHO-regulert at vannfri glukose, og ikke glukose monohydrat, skal brukes til belastningstest og at teksten derfor er fjernet fra Druesukkerpakningen. Apotekproduksjon sier at man kan gi 75 g vannfri glukose eller 82,5 g monohydrat. Kan RELIS hjelpe med dokumentasjon?

Svar: I nasjonale faglige retningslinjer heter det at i følge internasjonale retningslinjer skal det benyttes 75 g anhydrert glukose eller 82,5 g glukose monohydrat ved peroral glukosetoleransetest (glukosebelastning). Glukosen gis oppløst i 250-300 ml vann (1). Dette er i overenstemmelse med WHOs anbefalinger om å gi "glukosebelastning tilsvarende 75 g anhydrert glukose løst i vann" (2, 3).

Glukosebelastningstest som diagnostisk kriterium blir diskutert med hensyn på at testresultater ikke nødvendigvis tar tilstrekkelig høyde for alle faktorer, som blant annet høyde, kroppsbygning og etnisitet og derfor muligens ikke er en optimal, generell test (4). Diskusjon om valg av glukoseform har også forekommet, men da på grunn av at "glukose" ikke entydig angir hvorvidt anhydrert glukose eller glukose monohydrat er benyttet, noe som gjør tolkningen av resultatet usikker (5).

Ovenfornevnte innebærer altså at det er likegyldig hvorvidt man benytter 75 g anhydrert glukose eller 82,5 g glukose monohydrat til glukosebelastningstest. Glukosen skal i alle tilfelle løses i vann, slik at det eneste man må ta høyde for er molekylvekttillegget for vannet i glukose monohydrat slik at mengden glukose blir korrekt i forhold til grenseverdiene resultatet skal måles mot:
anhydrert glukose 180,2 g/mol/75 g = glukose monohydrat 198,2 g/mol/82,5 g (2,40 mol).

Årsaken til at "ikke til glukosebelastning" er påført Druesukker fra Apotekproduksjon AS er at de allerede produserer anhydrert glukose 75 g som kan benyttes til glukosebelastningstest, og derfor har valgt å ikke endre mengden i Druesukker, som altså inneholder glukose monohydrat (6). Dersom man benytter Druesukker 75 g til glukosebelastningstest vil man altså utføre testen med 9,1% mindre glukose enn WHO og Helsedirektoratets angitte standard for mengden glukose til glukosebelastningstest, noe som igjen kan føre til underdiagnostisering dersom man ikke tar høyde for dette i tolkningen av resultatet.

Referenser:
  1. Helsedirektoratet. Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling 2009. IS-1322: 120-1. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/
  2. American Diabetes Association. The Expert Committee on the Diagnosis and Classification of Diabetes Mellitus. Follow-up report on the diagnosis of diabetes mellitus. Diabetes Care 2003; 26: 3160-7.
  3. American Diabetes Association. Diagnosis and classification of diabetes mellitus. Diabetes Care 2010; 33(Suppl 1): S62-9.
  4. Olabi B, Bhopal R. Diagnosis of diabetes using the oral glucose tolerance test editorial. BMJ 2009; 339: b4354.
  5. Garcai-Webb P, Bonser AM. Glucose or glucose monohydrate for glucose tolerance tests letter? Diabetologia 1981; 21: 580.
  6. Farmasøyt. Farma Holding AS, Apotekproduksjon, pers.medd. 8. mars 2010.