Bruk av antihistaminer til barn med atopisk eksem og hudkløe.
Fråga: Problemstillingen gjelder behandling av småbarn og barn med antihistaminer i forbindelse med utbredt atopisk eksem, betydelig kløe og forstyrret nattesøvn. Antihistaminer virker ifølge studier dårlig på kløereduksjon. Det er også funnet økt risiko for krybbedød ved bruk av prometiazin (Phenergan). 1. Er det kontraindisert å behandle med antihistaminer bare på grunnlag av kløe? Må man ha andre diagnoser (allergi) i tillegg som indikasjon? 2. Er det trygt å bruke deksklorfeniramin (Phenamin) til barn under to år og cetirizin (Zyrtec) til barn på 2-6 år?
Svar: RELIS har tidligere sett på bruk av antihistaminer til små barn og oppsummert: Desloratadin er godkjent for bruk hos barn ned til 1 års alder, med doseringsanbefaling 1,25 mg x 1 for barn i alderen 1-5 år. Cetirizin og levocetirizin er også påstått å være sikre i bruk hos barn ned til seks måneders alder, men har ikke formell godkjenning for bruk hos barn under to år i Norge (1, 2).
I tillegg har deksklorfeniramin mikstur kløe som godkjent indikasjon, og doseringsanbefaling på 1,25 ml (0,5 mg) 1-2 ganger daglig til spedbarn, og 2,5 ml (1 mg) morgen og kveld til barn i alderen 1-4 år. De samme doseringsambefalingene gjelder for tabletter. Alimemazin, prometazin, loratadin, cetirizin og levocetirizin er godkjent for bruk ned til to års alder, mens ebastin og feksofenadin på grunn av manglende humandata bare er godkjent for bruk for barn ned til 12 år. Tolv år er også nedre aldersgrense for behandling med meklozin og syklizin (2).
Det er kun deksklorfeniramin som har kløe nevnt som egen indikasjon, men alimemazin har indikasjon pruritus ved dermatologiske lidelser og doseringsangivelse for "kløe og allergiske lidelser". Cetrizin/levocetirizin og loratadin/desloratadin har indikasjon lindrende behandling ved kronisk idiopatisk urtikaria (2). Når det gjelder preparatvalg anbefales vanligvis de nyere antihistaminene med bakgrunn i mindre sedativ effekt, men for små barn med kløe er ofte dårlig søvn eller vanskelig innsovning et av symptomene, slik at sedasjon, som vanligvis er en bivirkning av førstegenerasjons antihistaminer, her kan være en ønsket tilleggseffekt.
I en terapianbefaling for atopisk eksem hos barn fra det engelske National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) angis det at perorale antihistaminer ikke bør brukes rutinemessig. Man kan forsøke én måneds behandling med et ikke-sederende antihistamin ved alvorlig eksem eller mild til moderat eksem med alvorlig kløe eller urtikaria. Eventuelt kan man forsøke 7-14 dagers behandling med (aldersgodkjent) sederende antihistamin til barn over seks måneder ved akutt oppblussing av symptomer dersom søvnforstyrrelser medfører betydelige problemer for barnet eller foreldrene. Dersom behandlingen er vellykket kan dette forsøkes igjen ved senere oppblussing (3).
Konklusjon
Perorale antihistaminer ikke bør brukes rutinemessig ved atopisk eksem med kløe. Deksklorfeniramin kan benyttes fra spedbarns alder, desloratadin kan benyttes fra ett års alder og alimemazin, prometazin, loratadin, cetirizin og levocetirizin kan benyttes fra to års alder. Alle antihistaminene har lindrende behandling ved pruritus/urtikaria og/eller kløe som godkjent indikasjon, men dette betyr ikke nødvendigvis at det vil gi effekt eller er en optimal behandling. Ebastin, feksofenadin, meklozin og syklozin skal ikke benyttes til barn under 12 år. Man må være nøye med å følge eventuelle alderstilpassede doser hos alle barn og være spesielt oppmerksom på eventuelle bivirkninger. Førstegenerasjons antihistaminer har mange effekter og potensielle bivirkninger, hvorav noen kan være alvorlige. Som for mange legemidler som er tatt i bruk for tiår siden er dokumentasjonsgrunnlaget også mer mangelfullt, selv om den kliniske erfaringen er stor.
- RELIS database 2007; spm.nr. 2626, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
- Statens legemiddelverk. Preparatomtaler (SPC). http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Lest: 9. mars 2010).
- Baumer JH. Atopic eczema in children, NICE. Arch Dis Child Educ Pract Ed 2008; 93(3): 93-7.