

Kloramfenikol og amming
Fråga: Mor til et fem uker gammelt barn har blitt behandlet med fusidinsyre øyedråper for konjunktivitt uten tilfredsstillende effekt. Lege ønsker å behandle med kloramfenikol øyedråper og spør om behandlingen kan kombineres med amming.
Svar: RELIS har tidligere utredet problemstillingen (1) og nyere søk har ikke gitt grunnlag for å endre konklusjonen. Svaret på utredningen med oppdaterte referanser følger under:
Kloramfenikol er et gammelt, bredspektret antibiotikum som nå hovedsakelig benyttes til lokalbehandling av øyeinfeksjoner. Stoffet kan, i alle fall når det gis systemisk, i svært sjeldne tilfeller gi opphav til en idiosynkratisk, ikke-doseavhengig beinmargssuppresjon som kan medføre potensielt dødelig aplastisk anemi. Stoffet passerer fritt placenta og går også i stor grad over i morsmelk. Siden nyfødte har lav metaboliseringskapasitet og dermed dårligere evne til å kvitte seg med kloramfenikol, er det en teoretisk mulighet for akkumulasjon av kloramfenikol hos det diende barnet, noe som hos nyfødte har vært satt i sammenheng med såkalt "grey-baby syndrome" (2).
I Felleskatalogteksten og i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til øyedråpepreparatene av kloramfenikol står det at det er risiko for at det diende barnet kan få irreversibel beinmargssuppresjon og at øyedråpene derfor ikke skal brukes hos ammende (3, 4). Også svenske FASS (tilsvarer norske Felleskatalogen) angir at amming skal avbrytes ved bruk av kloramfenikol øyedråper (5).
I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell opplyses derimot at øyedråper kan brukes av ammende, mens peroral bruk under amming er kontraindisert (6). Også i produktresymeet for kloramfenikol øyedråper fra den danske Lægemiddelstyrelsen opplyses det at preparatet kan brukes i ammeperioden (7).
En oversiktsartikkel fra 2006 om bruk av antibiotika under graviditet og ved amming konkluderte med at kloramfenikol bør benyttes med forsiktighet i siste del av svangerskapet og ved amming på grunn av muligheten for å påføre det ammende barnet "grey-baby syndrome" (1). Her ble det ikke spesifisert om anbefalingene kun gjelder peroral behandling, eller også lokalbehandling.
En tidligere RELIS-utredning fra 2006 (8) konkluderte med at kloramfenikol øyedråper trygt kan brukes av ammende.
Konklusjon
Flere kilder advarer mot systemisk bruk av kloramfenikol ved amming grunnet mulig akkumulasjon og beinmargstoksisitet hos det diende barnet. Anbefalingene når det gjelder lokalbehandling med øyedråper er sprikende. Legemiddelhåndboken angir at slik bruk er kompatibel med amming. Det er grunn til å anta at dosen barnet eksponeres for gjennom morsmelken når moren bruker øyedråper er svært liten. RELIS' holdning er at kloramfenikol øyedråper kan benyttes av ammende. Lokabehandling med fusidinsyre kan forøvrig være et alternativ ved ukompliserte konjunktivitter og anses som trygt å bruke for ammende.
- RELIS database 2006; spm.nr. 2911, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
- Nahum GG, Uhl K et al. Antibiotic use in pregnancy and lactation. Obstet Gynecol 2006; 107: 1120-38.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Kloramfenikol. http://www.legemiddelverket.no/spc (Sist endret: 22.februar 2008).
- Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no/ (Sist endret: 24. september 2008).
- FASS Läkemedel i Sverige. http://www.fass.se/ (Sist endret: 06. november 2008).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (15. mars 2010).
- Lægemiddelstyrelsen (Danmark). Produktresumé Kloramfenikol "DAK" øjendråber. http://www.laegemiddelstyrelsen.dk/ (Sist endret: 21. april 2008).
- RELIS database 2006; spm.nr. 1776, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
