Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Skjelvinger som legemiddelbivirkning hos pasient med mistenkt Parkinsons sykdom



Fråga: En 83 år gammel mann har den senere tid vært plaget av skjelvinger og det foreligger mistanke om Parkinsons sykdom. Pasienten opplever selv at skjelvingene tiltar etter inntak av legemidler om morgenen, og lurer på om noen av legemidlene kan være årsak til plagene.

Pasienten bruker følgende legemidler: doksazosin (Carduran) 4 mg x1, Kandesartan (Atacand) 16 mg + 8 mg, pravastatin (Pravachol) 40 mg x1, prednisolon 5 mg x2, goserelin (Zoladex, ukjent dose), oxycodon 20 mg x1, oxycodon (OxyNorm) etter avtale, tramadol (Tramagetic Retard, ukjent dose), paracetamol (Paracet, ukjent dose), karbidopa/levodopa (Sinemet) 25mg/100mg x3, pramipeksol (Sifrol) 0,088mg x3, salmeterol/flutikason (Seretide, ukjent dosering) 50mg/250mg og acetylcystein (ukjent dose).

Svar: Hviletremor oppfattes sammen med rigiditet, akinesi og postural instabilitet som kardinaltegn på Parkinsons sykdom. Hviletremor kjennetegnes ved at den er til stede særlig når pasienten ikke bruker hendene, men for eksempel sitter med dem i fanget. Medikamentindusert tremor er oftere knyttet til tiltak og bevegelse. Likeledes debuterer ofte plagene med overvekt av symptomer fra en side ved Parkinsons sykdom, mens parkinsonisme som skyldes medikamentbruk alltid er tosidig fra starten av (1).

Skjelvinger som legemiddelbivirkning
I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for doksazosin er skjelvinger blant bivirkningene som er rapportert etter markedsføring. Frekvensen er følgelig er ukjent (2).

I SPCene for karbidopa/levodopa og pramipeksol er unormale, ufrivillige bevegelser (dyskinesier) oppgitt som de vanligste bivirkningene (10% eller mer avhengig av sykdommens stadium). Bivirkningene skyldes oftest den sentrale nevrofarmakologiske aktiviteten av dopamin, og symptomene minsker vanligvis ved reduksjon av levodopadosen (3, 4).

I SPCen for salmeterol/flutikason er tremor angitt som en vanlig bivirkning, noe som ventelig skyldes salmeterols betaadrenerge effekt (5).

Konklusjon
Skjelvinger, dyskinesier og tremor er beskrevet for flere av pasientens legemidler. Om plagene har oppstått i forbindelse med oppstart eller doseøkning av et av disse legemidlene vil dette kunne styrke en mulig årsakssammenheng mellom legemidlet og bivirkningen. I påvente av utredning er det imidlertid mest nærliggende å tro at pasientens plager skyldes Parkinsons sykdom. Det er vanlig at intensiteten av skjelvinger som følge av Parkinsons sykdom vil varierere gjennom døgnet. Ettersom pasienten er under utredning, kan pasientens opplevelse av manglende effekt av antiparkinsonbehandlingen skyldes at pasientens dose ennå ikke er titrert til riktig nivå.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Parkinsons sykdom. http://www.legehandboka.no/ (Sist revidert: 30.09.2008).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Carduran CR. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 19. august 2009).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Sinemet. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 26. august 2004).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Sifrol. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 8. oktober 2009).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Seretide. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 9. mars 2010).