

Efedrin og behandling av ADHD?
Fråga: En pasient behandles for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) med deksamfetamin (Dexedrine) 40 mg dagen. Pasienten følte at denne medisinen ikke hjalp godt nok og har i tre uker tatt efedrin tabletter av ukjent styrke som er kjøpt via internettet. Pasienten angir å ha seponert dexamfetamin i samme periode. Pasienten føler seg betydelig bedre og legen spør derfor om efedrin har en dokumentert effekt på ADHD? Samtidig ønskes opplysninger om den manglende effekten av deksamfetamin kan skyldes overdosering?
Svar: RELIS har søkt i de medisinske databasene Embase, MedLine, Cochrane, Best Practice og UptoDate og har ikke funnet noen artikler som beskriver at efedrin brukes i behandling av ADHD. I en artikkel om farmakoterapi av ADHD hos voksne beskrives det at selv om efedrin og pseudoefedrin er stimulantia som andre ADHD-preparater, som amfetamin, metylfenidat og deksamfetamin, har ikke stimuleringen av sentralnervesystemet med efedrin eller pseudoefedrin noen effekt på ADHD. Dette forklares med at det ikke bare er den stimulerende effekten som gir effekt på ADHD-symptomene (1).
RELIS har ikke kjennskap til hvilket efedrinpreparat pasienten har kjøpt. Men vi kan referere til en tidligere RELIS-sak hvor en pasient illegalt hadde kjøpt efedrin for kroppsbygging og i etterkant i blodprøver fikk påvist amfetamin og metamfetamin (2). Det kan derfor ikke utelukkes at slike preparater kan inneholde amfetamin eller andre stoffer som kan gi pasienten effekt ved ADHD. Det finnes ingen kvalitative krav til illegale preparater så det som står på innholdsdeklarasjonen trenger ikke være det samme som det som faktisk er i preparatet. Vi kan derfor ikke anbefale at man fortsetter med et slikt preparat, da det kan få ikke-ønskede konsekvenser for pasienten. Man kan eventuelt ta en blodprøve for å se om det er andre stoffer som gir den angitte effekten på ADHD-symptomene hos denne pasienten.
Pasienten brukte maksimum anbefalte dose av deksamfetamin gitt som en vanlig tablett. Det er mulig at denne doseringen ga bivirkninger hos pasienten i form av overstimulering og pasienten oppfattet dette som at medisinen ikke hjalp. Man kunne eventuelt ha forsøkt å justere dosen ned (3). Et annet alternativ er å prøve et annet preparat. Det fremgår ikke hvorfor man har valgt deksamfetamin eller om man har prøvd metylfenidat eller atomoksetin til denne pasienten.
Konklusjon
I litteraturen er det beskrevet at efedrin ikke har noen dokumentert effekt ved ADHD. Preparater kjøpt illegalt via internettet kan inneholde andre stoffer enn de som er deklarert på pakningen. Dette vil eventuelt kunne påvises om man tar en blodprøve av pasienten og sender til analyse. I forhold til doseringen av kan det ikke utelukkes at det ville ha hjulpet å redusere dosen av deksamfetamin, selvom den gitte dosen er inne for det godkjente doseringsområde. RELIS anbefaler at pasienten slutter å bruke det illegale preparatet. Hvis ikke man ønsker å starte med deksamfetamin igjen kan eventuelt andre ADHD-medikamenter prøves.
- Dodson WW. Pharmacotherapy of adult ADHD. J Clin Psycol 2005; vol 61 (5): s. 589-606.
- RELIS database 2007; spm.nr. 4732, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
- Lexi-Comp Online database. Dextroamphetamine Saccharate, Dextroamphetamine sulfate. AHFS DI (Adult and Pediatric). www.helsebiblioteket.no/ (6. mai 2010).