Frågedatum: 2010-06-30

RELIS database 2010; id.nr. 3519, RELIS Midt-Norge

Zolpidem ved graviditet og amming

Fråga: En 20 år gammel kvinne er førstegangsgravid (20 uker) og har i syv måneder tatt to tabletter zolpidem (Stilnoct) daglig som sovemedisin. Hun bruker ingen andre medisiner. Hennes lege har antydet at hun bør slutte med medisineringen 4-6 uker for termin. Hvilken kjente risiki er det med dette preparatet i slutten av svangerskapet og i ammeperioden?

Svar: Det har blitt rapportert abstinens-/seponeringssymptomer hos barn født av mødre med kronisk eller langvarig bruk av sedativa/hypnotika, men ikke spesifikt for zolpidem. Det foreligger ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å evaluere sikkerheten av zolpidembehandling under graviditeten (1-3). Det er ikke avklart hvorvidt zolpidem kan føre til vedvarende forstyrrelser av barnets hjernefunksjon, men i siste del av svangerskapet kan zolpidem ha negative farmakologiske effekter på fosteret og/eller det nyfødte barnet som: hypotoni, påvirkning av respirasjon og hypotermi (3).

Zolpidem passerer over i brystmelk, men i forholdsvis liten grad. Barnets vektjusterte dose er estimert til 1,2-1,5% av mors inntatte dose. Flere kilder vurderer zolpidem som trygt ved sporadiske enkeltinntak, men barnet bør eventuelt observeres for sedasjon, letargi og redusert matlyst ved lengre tids bruk (1, 2, 4, 5). Zolpidem elimineres relativt raskt fra brystmelk og det finnes ikke detekterbare mengder 4-5 timer etter inntatt dose (4). Dette vil innebære at dersom mor inntar zolpidem ved leggetid og ikke ammer barnet i løpet av natten vil mengden zolpidem i brystmelk på morgenen trolig være neglisjerbar. Mor kan eventuelt også pumpe seg før inntak av zolpidem og gi barnet melk fra flaske ved behov for nattlig mating.

RELIS har tidligere oppsummert generelle råd om søvnbehandling (6): Søvnhygieniske råd kan være nyttige for alle typer insomni. Ved behandling ut over rådgivning er psykologisk behandling førstevalg, mens medikamentell behandling kommer i andre rekke. Felles for alle sovemedisiner er at de bare er godkjente for korttidsterapi, og vanligvis ikke anbefalt utover 2-4 uker. Det er ikke god dokumentasjon for at hypnotika har effekt ved kroniske eller vedvarende søvnvansker. Ved behov for legemiddelbehandling over lengre tid anbefales det intermitterende dosering. RELIS vil også vise til Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer og deres nettsider (7) og Statens legemiddelverks terapianbefalinger: Behandling av søvnvansker (8).

Konklusjon
Det foreligger ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å sikkert evaluere zolpidembehandling under graviditeten eller i ammeperioden. På bakgrunn av de data som foreligger anbefales seponering av zolpidem i siste del av graviditeten, og ved å la det gå 4-5 timer mellom zolpideminntak og amming medfører dette trolig ikke noen risiko for det diende barnet. Det understrekes at zolpidem ikke er indisert for kronisk bruk ved søvnvansker og anbefales at ikke-medikamentelle behandlingsmetoder forsøkes, spesielt i graviditetsperioden.

1. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 2022-4.
2. Schaefer C, editor. Drugs during pregnancy and lactation 2007; 2nd ed.: 309, 731-2.
3. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterskador. Zolpidem. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (Sist endret: 30. juni 2010).
4. Hale TW, editor. Medications and mothers' milk: A manual of lactational pharmacology 2008; 13th ed.: 1004-5.
5. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. zolpidem. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_id=3652 (Oppdatert: 21. september 2007).
6. RELIS database 2010; spm.nr. 3501, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
7. Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer. http://www.sovno.no (11. juni 2010).
8. Statens legemiddelverk. Terapianbefaling: Behandling av søvnvansker (SLK-publikasjon 2000:08) 2000. (http://www.legemiddelverket.no/upload/16253/publikasjon8-2000.pdf)