Frågedatum: 2010-09-07

RELIS database 2010; id.nr. 3570, RELIS Midt-Norge

Legemiddelinteraksjoner hos pasient med Morbus Ménière

Fråga: En mann tidlig i 50-årene har i flere år har vært behandlet for en bipolar lidelse med lamotrigin 350 mg daglig fordelt på morgen og kveld og kvetiapin 25 mg 1-4 tabletter om kvelden. For et par år siden fikk han symptomer på Morbus Ménière i form av anfall med svimmelhet, kvalme, øresus og nedsatt hørsel. For dette fikk han proklorperazin (Stemetil) som han tok ved begynnende anfall. Etterhvert har det imidlertid ikke hjulpet. Pasienten har vært til MR som ikke viste noe galt hjerneorganisk. Siden er han i tillegg satt på følgende medikamenter: Furosemid (Lasix Retard) 30 mg daglig og betahistin (Betaserc) 8 mg tre ganger daglig. Er det fare for uheldige interaksjoner mellom disse medikamentene han nå bruker og må man endre dosering av noen for å unngå over/underdosering? Har RELIS andre kommentarer til behandlingsregimet?

Svar: Det er ikke angitt kjente interaksjoner mellom noen av pasientens legemidler i noen av de nordiske interaksjonsdatabasene (1-3) eller i oppslagsverket Stockley's Drug Interactions (4). Interaksjonsdatabasene inneholder ikke informasjon om betahistin. Det er ventet at betahistin som er en histaminanalog vil interagere med antihistaminer. Andre interaksjoner er ikke beskrevet for betahistin (4).

Manglende interaksjonsbeskrivelser er ikke dokumentasjon for fravær av interaksjoner. Mange legemiddelkombinasjoner har ikke vært systematisk undersøkt. Ved kombinasjon av flere legemidler er det viktig å monitorere pasientens kliniske respons på behandlingen og eventuelle bivirkninger. Mange interaksjoner kan håndteres ved dosejustering, selv om dette kompliserer behandlingen noe. Man må ta hensyn til slike dosejusteringer ved senere endringer i behandlingen.

Når det gjelder behandling av Morbus Ménière har nesten alle tenkelige medikamentelle og dietetiske foranstaltninger vært forsøkt, men alle med usikker effekt. I tilfeller hvor medikamentell behandling ikke hjelper, og hvor plagene er særlig uttalte, har det vært forsøkt forskjellige kirurgiske inngrep, også dette med usikker effekt (5). Tre litteraturgjennomganger av Cochrane Collaboration fra 2009 og 2010 har ikke funnet god dokumentasjon for effekt på Morbus Ménière for verken betahistin (6), diuretika (7) eller kirurgi (8).

Konklusjon
Det er ikke funnet beskrevet konkrete interaksjoner mellom den aktuelle pasientens legemidler. Dette garanterer ikke for at legemidlene ikke kan påvirke hverandre og det anbefales derfor å følge pasientens kliniske respons og eventuelle bivirkninger av behandlingen nøye. Det bør også vurderes å fortløpende seponere behandling hvor man ikke ser klinisk respons. Polyfarmasi øker risikoen for bivirkninger, spesielt hvor flere av legemidlene virker på samme system.

1. Spigset O, (red.). Drug Information Database (DRUID) http://www.interaksjoner.no/ (26. august 2010).
2. Eiermann B (red.). Janusinfo - Swedish Finnish Interaction X-referencing. http://www.janusinfo.se/sfinx/interactions/index_menus.jsp (26. august 2010).
3. Lægemiddelstyrelsen (Danmark). Den nationale Interaktionsdatabase. http://www.interaktionsdatabasen.dk/ (26. august 2010).
4. Baxter K, editor. Stockley's Drug Interactions 2008; 8th ed.
5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (6. september 2010).
6. James A, Burton MJ. Betahistine for Ménière’s disease or syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2001, Issue 1. Art. No.: CD001873. DOI: 10.1002/14651858.CD001873.
7. Burgess A, Kundu S. Diuretics for Ménière’s disease or syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 3. Art. No.: CD003599. DOI: 10.1002/14651858.CD003599.pub2.
8. Pullens B, Giard JL et al. Surgery for Ménière’s disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 1. Art. No.: CD005395. DOI: 10.1002/14651858.CD005395.pub2.