Frågedatum: 2010-09-13

RELIS database 2010; id.nr. 3579, RELIS Midt-Norge

Paracetamol til gravide, ammende og små barn

Fråga: I siste nummer av Dagens medisin omtales økt risiko for astma og allergi ved bruk av paracetamol hos små barn og også under graviditet (1). Lignende konklusjoner er tidligere vurdert av RELIS uten at det har vært grunnlag for endret praksis for bruk av paracetamol. Det er allerede merkbart at spørsmål omkring bruk av paracetamol og bekymring omkring dette har nådd ut til både gravide og småbarnsforeldre. Kan man fortsatt anbefale paracetamol til gravide, ammende og småbarn?

Svar: RELIS har tidligere sett på paracetamol og økt risiko for astma og allergisk rhinitt og oppsummert: Flere studier har vist en signifikant økt forekomst av astma hos både barn og voksne etter bruk av paracetamol. Det er imidlertid snakk om en liten risikoøkning, og det understrekes at dette ikke er en etablert sammenheng. Endrede forsiktighetsregler ved bruk av paracetamol er foreløpig ikke anbefalt av noen kilder på grunnlag av dette (2). Overgang av paracetamol til morsmelk er liten til moderat. Det er estimert at et diebarn får i seg mindre enn 2% av morens dose og det er derfor lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes ved mors samtidige bruk av paracetamol (3).

Artikkelen som omtales i Dagens medisin er tilgjengelig (for abonnenter) på nett. Studien er en prospektiv fødselskohortstudie med 1016 barn inkludert ved fødsel og fulgt opp ved 10 års alder. Av disse hadde mødrene til 31 barn brukt paracetamol i første trimester og 32 i andre og/eller tredje trimester. Totalt 83 barn (42 gutter og 41 jenter) hadde fått minst en dose paracetamol før fylte seks måneder. Studien fant at odds ratio (OR) for allergisk rhinitt ved 10 års alder var 2,30 [95%KI: 1,06-4,97] dersom mor hadde brukt paracetamol i første trimester, men ingen økt risiko for nåværende astma eller allergisk sensitivering ved 10 års alder. Bruk av paracetamol de første seks måneder av barnets liv ga OR=2,20 [1,15-4,22] for allergisk sensitivering og OR=2,20 [1,13-4,30] for tidligere (ikke nåværende) astma, men bare hos jenter (4).

Forfatterne av den norske studien og en kommentar i samme tidsskrift understreker at det ikke er sett på dose-responssammenhenger, så det er ikke mulig å si hvor mye paracetamol som skal til før man ser en assosiasjon til astma og/eller allergi (1, 4, 5). Samtidig svekker dette dokumentasjonen for en eventuell kausalitet. Den norske studiens faktiske funn er også at mors bruk av paracetamol under graviditeten eller barnets paracetamolbruk i sine første seks måneder ikke er signifikant assosiert med astma eller allergisk sensitivering hos barnet ved 10 års alder, men at mors bruk i første trimester er assosiert med allergisk rhinitt. Det foreligger heller ingen forklaring på kjønnsforskjellene studien fant for allergisk sensitivering og tidligere astma hos jenter, noe som kan indikere at det er konfunderende variable som ikke er tatt hensyn til. Studien har korrigert for øvre og nedre luftveisinfeksjoner (4, 5).

Mulige mekanismer som er foreslått er at paracetamols evne til å senke nivåene av glutation, en endogen antioksidant i lungevevet, kan gi redusert motstand mot frie radikaler og dermed irritasjon. En annen postulert forklaring er at paracetamols relativt svake hemming av syklooksygenase-2 (COX2)-enzymet endrer produksjonen av cytokiner ved virale infeksjoner og dermed skifter balansen mellom T-hjelpeceller fra Th1 til Th2. Det understrekes at studien antyder, men ikke bekrefter kausalitet mellom paracetamol og økt forekomst av astma og allergi (4, 5).

Generelt oppfordres det til forsiktighet med all legemiddelbruk, inkludert paracetamol, både i svangerskapet og hos små barn. Man bør bare behandle på klar indikasjon, og alltid vurdere behov/fordeler mot risiko/bivirkninger. Når det gjelder feber hos barn, er feber en del av den naturlige fysiologiske infeksjonsbekjempelsen og kan derfor også ha en viss positiv effekt. Allmenntilstanden er viktigere enn feberen for små barn (1, 2).

Konklusjon
Det foreligger ikke dokumentasjon som gir grunnlag for å endre på generelle anbefalinger om paracetamolbruk til gravide, ammende eller små barn per i dag, men det er grunn til å være oppmerksom på en mulig assosiasjon til astma og allergi.

1. Nilsen l. Allergisk rhinitt etter mors paracet-bruk. Dagens Medisin 2010; (13). http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2010/09/02/allergisk-rhinitt-etter-mo/index.xml (Publisert: 2. september 2010).
2. RELIS database 2010; spm.nr. 6104, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
3. RELIS database 2010; spm.nr. 3368, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
4. Bakkeheim W, Mowinckel P et al. Paracetamol in early infancy: the risk of childhood allergy and asthma. Acta Paediatr 2010 Epub ahead of print (23 juli. 2010).
5. Wennergren G. Paracetamol - accumulating reports of an association with allergy and asthma. Acta Paediatr 2010 Epub ahead of print (3. september 2010).