Dosering av nikotinplaster i forbindelse med operasjon
Fråga: En pasient innlagt i sykehus for operasjon behandles med høyeste dose nikotinplaster, men røyker fortsatt noe i tillegg. Kan man øke dosen ytterligere når pasienten blir immobilisert etter operasjonen?
Svar: I de godkjente norske preparatomtalene for nikotinplaster omtales ikke doser over henholdsvis 21 mg/24 timer og 25 mg/16timer, men det oppgis at kroniske røykere kan utvikle økt toleranse for nikotin og kan tolerere nikotindoser som vil være toksiske for en ikke-røyker. Videre oppgis at overdosering kan forekomme dersom flere plaster brukes samtidig eller ved samtidig bruk av andre nikotinprodukter (1, 2). Om pasienten tolererer høyeste dose uten plagsomme bivirkninger og fremdeles opplever nikotinabstinens er det prinsipielt likevel ingenting i veien for å øke dosen ytterligere, men man skal være klar over de rent juridiske konsekvensene av å overstige produsentens doseringsangivelse.
Ettersom plasterformuleringen gir jevn tilførsel av nikotin til kroppen får man ingen markante plasmakonsentrasjonstopper slik som ved røyking, og dette kan være med å bidra til at pasienten opplever et røykesug. Kombinasjonsbehandling med tyggegummi, sugetablett eller inhalator kan være et alternativ som bør vurderes ved mer brått innsettende røykesug. Dette er beskrevet i preparatomtalen for ett av produktene (2, 3).
Selv om det ikke er spurt spesifikt etter dette tillater vi oss også å vise til en tidligere RELIS-utredning vedrørende operasjoner og røyking, hvor også bruk av nikotinerstatning omtales (4):
Røykens innhold av nikotin, karbonmonooksid (CO) og hydrogencyanid (HCN) fremstilles i studier som hovedårsaker til dårlig sårtilheling. Nikotin virker vasokontraherende og kan dermed redusere blodsirkulasjon til skadet vev, samt at det også øker blodplateadhesjon og dermed fare for mikrotrombosering. Nikotinets hemmende effekt på proliferasjon av røde blodlegemer, fibroblaster og makrofager vil ytterligere kunne redusere sårtilhelingspotensialet. CO reduserer oksygentransport og -metabolisme, mens HCN hemmer enzymatisk aktivitet involvert i cellulære oksidative prosesser. I omtale av nikotinpreparatene fremkommer at plasterapplikasjon gir noe lavere nikotinkonsentrasjon i blod sammenlignet med røyking og nikotintyggegummi. Vi har ikke funnet spesifikk dokumentasjon på at nikotinerstatning hemmer sårtilheling, men ut fra de farmakologiske effekter av nikotin kan ikke dette utelukkes. Ved sterkt behov for substitusjon for å oppnå røykeslutt synes det rimelig å anbefale laveste effektive nikotindose.
Konklusjon
Kroniske røykere kan utvikle økt toleranse for nikotin og kan tolerere nikotindoser som vil være toksiske for en ikke-røyker. Overdosering kan forekomme dersom flere plaster brukes samtidig eller ved samtidig bruk av andre nikotinprodukter. Om pasienten tolererer høyeste dose uten plagsomme bivirkninger og fremdeles opplever nikotinabstinens kan ytterligere doseøkning forsøkes, men man skal være klar over de rent juridiske konsekvensene av å overstige produsentens doseringsangivelse. Kombinasjonsbehandling med tyggegummi, sugetablett eller inhalator er et alternativ som bør vurderes om røykesuget har en mer brått innsettende karakter. Selv om det ikke foreligger spesifikk dokumentasjon på at nikotinerstatning hemmer sårtilheling, er det rimelig å anta dette ut fra kjennskapen til nikotinets farmakologiske effekter. Dette må man derfor være oppmerksom på i den postoperative fasen.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nicotinell depotplaster. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 3. desember 2008).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nicorette depotplaster. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 22. desember 2009).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (3. desember 2010).
- RELIS database 2009; spm.nr. 5581, RELIS Vest. (www.relis.no/database)