Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Stigning i alkalisk fosfatase (ALP) av influensavaksine



Fråga: Kan årets influensavaksine som også inneholder svineinfluensa-del (Influvac) gi kun forhøyelse av alkalisk fosfatase (ALP)? Gutt på 16 måneder fikk satt 0,25 ml influensavaksine, og tok tilfeldigvis kontroll-blodprøver på grunn av tidligere jernmangel 11 dager senere som da viste isolert forhøyelse av ALP til 2589 U/L. Transaminasene er normale: ALAT 20 U/L, ASAT 58 U/L. ALP målt et halvt år tidligere var 435 U/L, som visstnok aldersmessig er normal. Kan ALP-stigningen komme på grunn av vaksinen, siden det blir samme type reaksjon som ved en virusinfeksjon? Takknemlig for gjennomgang av litteraturen på årets influensavaksine. Gutten har hatt vanlige infeksjoner, ikke noe spesielt ellers.

Svar: Det er ikke gitt hvilken vaksine gutten har fått ettersom Statens legemiddelverket har godkjent ni sesonginfluensavaksiner for sesongen 2010/2011. Minst fire av disse er markedsført. Årets vaksiner inneholder to nye virusstammer av influensa A, H1N1 og H3N2 (1, 2).

Barn har i utgangspunktet høyere normalverdier av ALP enn voksne på grunn av benvekst. Referanseområdet for barn mellom fem måneder og 2,5 år er 120-375 U/L, mens det for voksne er 35-105 U/L. Flere tilfeller av forbigående betydelig hyperfosfatemi med ukjent årsak er beskrevet hos små barn (<3 år). Fenomenet kan vare i uker eller måneder, men er ikke et sykdomstegn i seg selv (3, 4). Høye verdier ses ved kolestase, utbredte osteoblastiske metastaser, Pagets beinsykdom, rakitt, osteomalasi, primære beintumorer, levertumorer, frakturer under tilheling, primær hyperparatyreoidisme, hepatitt, inflammatoriske tarmsykdommer. Hvis årsaken til høy s-ALP er uklar, kan det være nyttig å rekvirere gamma glutamyltransferase (s-GT), som er høy ved leversykdommer og normal ved skjelettlidelser. Lave ALP-verdier har ingen klinisk betydning (4). Dersom det bare foreligger én forhøyet ALP-prøve uten klar årsak bør denne bekreftes med en ny prøve. Dersom denne prøven også er forhøyet vil det være en fordel og samtidig rekvirere ALP isoenzymer for utredning av årsak. Hvis s-ALP er normal, vil normalt ALP isoenzymanalysen ikke bli utført.

I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det rapporter om henholdsvis økt ALAT, ASAT og ALP. Noen rapporter hvor flere av leverprøvene er forhøyet, og noen hvor bare en eller to er forhøyet (5). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene. Et annet problem med disse dataene for influensavaksine er at >90% av dem stammer fra fjorårets pandemivaksinering.

Konklusjon
Det er usikkert hvilken vaksine (og produsent) barnet har fått. Forhøyede leverprøver, inkludert for ALP, er rapportert for influensavaksiner, men det er ikke en vanlig bivirkning. Om det bare foreligger én forhøyet ALP-prøve uten klar årsak bør denne bekreftes med en ny prøve, gjerne også med ALP isoenzymer. Dersom en ny prøve bekrefter forhøyet ALP bør andre mulige årsaker også utredes nærmere. Hvis pasientens forhøyede ALP fremdeles mistenkes å skyldes influensavaksinen bør tilfellet meldes som bivirkning til RELIS på standard meldeskjema.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Influensavaksiner sesongen 2010/2011. http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____82638.aspx (Sist gjennomgått: 19. januar 2011).
  2. Folkehelseinstituttet. Utvidede risikogrupper for vaksinasjon mot influensa sesongen 2010/2011. http://www.fhi.no/artikler/?id=86173 (Oppdatert: 24. januar 2011).
  3. Stakkestad JA, Åsberg A (red.). Brukerhåndbok i klinisk kjemi 2004: 71-3.
  4. St. Olavs Hospital. Brukerhåndbok medisinsk biokjemi. http://www.helse-midt.no/ftp/stolav/labhandboker/Medisinsk_biokjemi/ambbok.html (10. februar 2011).
  5. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 8. februar 2011.