Frågedatum: 2011-09-15

RELIS database 2011; id.nr. 3957, RELIS Midt-Norge

Misbruk av kvetiapin

Fråga: Jeg jobber som fastlege i et fengsel. I det siste har veldig mange av rusmisbrukerne ønsket kvetiapin (Seroquel), de fleste 100 mg, mot uro/søvnvansker. På grunn av den plutselige økte etterspørselen, lurer jeg på om kvetiapin har andre virkninger som kanskje noen rusmisbrukere kan være på utkikk etter?

Svar: Interessen for kvetiapin blant innsatte i fengsel er omtalt i flere kasuistikker og to oversiktsartikkeler fra 2010 gir også en grei oversikt over det som er publisert av kunnskap om problemstillingen (1-16).

Vi kan også bekrefte at vi ved Avdeling for klinisk farmakologi har fått flere forespørsler de siste månedene vedrørende mistanke om misbruk av kvetiapin, og at dette later til å være en aktuell problemstilling også utenfor fengsel og institusjoner.

Misbruk av kvetiapin ble første gang omtalt på bakgrunn av påfallende etterspørsel blant fanger i Los Angeles County Jail i 2004. Klinikere og fengselsbetjenter estimerte at om lag 30% av de innsatte som fikk psykiatrisk tilsyn simulerte symptomer på psykose og etterspurte kvetiapin. Typisk var påstander om stemmer og vagt beskrevet paranoia, uten andre symptomer som vrangforestillinger eller tankeforstyrrelser. Misbruksbakgrunn var felles for disse innsatte, hvorav noen også inntok legemidlet intranasalt ved snorting av knuste tabletter. Kvetiapins sedative og anxiolytiske egenskaper ble ansett som årsaken til medikamentets popularitet (1).

Intravenøs injeksjon av knust og oppløst kvetiapin er også beskrevet. Det beskrives at en kvinnelig innsatt ble vekket etter tolv timer, med sprøyten fremdeles i armen. Hun beskrev ingen dysforiske eller euforiske effekter, men "den beste søvnen jeg noensinne har opplevd". Det postuleres at liten tilgang på andre sederende legemidler kan være forklaringen på kvetiapins popularitet blant innsatte (2). En annen årsak kan være at kvetiapin reduserer angst og søvnløshet forbundet med avrusning (3). En pasient under avrusning fra benzodiazepiner oppga at han tok kvetiapin når han ikke fikk tak i benzodiazepiner og følte seg engstelig og ukomfortabel. Han tok da gjerne oppmot 1000-1200 mg per dose, og anslo videre at den beroligende effekten av 200-300 mg kvetiapin tilsvarte 1 mg klonazepam (4).

Fra fengselsmyndighetene i både Ohio og Florida rapporteres det at man har blitt mer restriktiv med å forskrive kvetiapin til de innsatte (3, 5). Først etter at flere andre atypiske antipsykotika er prøvd kan kvetiapin forskrives og da fortrinnsvis i form av depottabletter. Depotformuleringen oppgis av flere innsatte å gi en svakere og mindre foretrukket effekt, både med hensyn på sedasjon og bevissthetsendring. Depotformuleringen oppgis også å være mindre egnet for intranasal administrasjon, fordi pulverblandingen størkner i nesen og gir mindre effekt og mer ubehag (5).

Det beskrives også at avhengigheten til kvetiapin hos enkelte er så sterk, at samtaler om dosereduksjon eller annen medikamentell behandling utløser trusler om søksmål og selvmord, eller beskjed om at pasienten uansett akter å skaffe seg kvetiapin gjennom illegal handel (3).

I to kasuistikker fra Tyrkia rapporteres også om misbruk av kvetiapin utenfor fengsel (6, 7). En forretningsmann med tidligere alkohol-, benzodiazepin- og cannabismisbruk fikk forskrevet kvetiapin 100 mg for søvn, men økte selv raskt dosen til 600-700 mg og opplevde ved forsøk på nedtrapping typiske abstinenssymptomer som dysfori, nervøsitet, feber, utmattelse og ryggsmerter (6). En annen mann med et 15 år langt misbruk av alkohol og benzodiazepiner fikk forskrevet kvetiapin 100 mg daglig i forbindelse med avrusning. Raskt etter utskrivning økte han selv dosen kvetiapin opp til 1000 mg per dag og brukte dette i kombinasjon med alkohol og benzodiazepiner. Ved seponering av kvetiapin oppsto tremor, angst, søvnforstyrrelser og irritabilitet (7).

De vanligst postulerte mekanismene for å forklare kvetiapins misbrukspotensiale er dopaminerg effekt på det mesolimbiske belønningssystemet og antihistaminerg sedativ anxiolytisk effekt (8-11). Det foreligger imidlertid ingen god forklaring på hva som skiller kvetiapin fra andre antipsykotika. Fra studier på benzodiazepiner vet man at hurtigvirkende legemidler og formuleringer er langt bedre likt av misbrukere, og gir mer eufori og kliniske tegn til påvirkning (9). Det er nærliggende å tro at misbrukernes hang til intranasal eller intravenøs bruk av kvetiapin er knyttet til en raskere og kraftigere eller mer følbar effekt.

Det er også postulert at histamin har blokkerende egenskaper på belønningssystemet, og at legemidler med antihistaminerge egenskaper derfor kan oppheve denne blokaden og gi velbehag hos personer med et overstimulert belønningssystem. Dette kan forklare at kvetiapinmisbruk i all hovedsak er rapportert hos personer med en omfattende misbrukshistorie, ettersom rusmisbruk kan gi potensering og hyperaktivisering av belønningsystemet (11).

Konklusjon
Misbruk av kvetiapin ses i all hovedsak hos personer med en omfattende misbrukshistorie som ofte omfatter benzodiazepiner og alkohol. Det er rapportert både intranasal og intravenøs bruk av kvetiapin. Problemstillingen er først og fremst aktuell i forbindelse med fengselsopphold eller innleggelse i institusjon, men er også rapportert utenfor institusjon. Det foreligger ingen god forklaring på hva som skiller kvetiapin fra andre antipsykotika, og som derfor gjør kvetiapin populært i en slik grad at pasientene simulerer psykosesymptomer for å få forskrevet legemidlet. Utsagn fra misbrukerne kan tyde på at kvetiapin brukes som søvn- og angstbehandling, og for å dempe abstinenssymptomer i forbindelse med avrusning eller manglende tilgang på andre misbruksmidler. Flere forfattere advarer mot bruk av kvetiapin for ikke-alvorlige psykiske tilstander hos individer med en misbrukshistorie, og fengselsmyndighetene i enkelte amerikanske delstater har begrenset adgangen til å forskrive kvetiapin til innsatte.

1. Pierre JM, Shnayder I et al. Intranasal quetiapine abuse. Am J Psychiatry 2004; 161(9): 1718.
2. Hussain MZ, Waheed W et al. Intravenous quetiapine abuse. Am J Psychiatry 2005; 162(9): 1755-6.
3. Pinta ER, Taylor RE. Quetiapine addiction? Am J Psychiatry 2007; 164(1): 174-5.
4. Reeves RR, Brister JC. Additional evidence of the abuse potential of quetiapine. South Med J 2007; 100(8): 834-6.
5. Reccoppa L. Less abuse potential with XR formulation of quetiapine? Am J Addict 2011; 20(2): 178
6. Yargic I, Caferov C. Quetiapine dependence and withdrawal: a case report. Subst Abus 2011; 32(3): 168-9.
7. Paparrigopoulos T, Karaiskos D et al. Quetiapine: another drug with potential for misuse? A case report. J Clin Psychiatry. 2008 Jan;69(1):162-3.
8. Sansone RA, Sansone LA. Is seroquel developing an illicit reputation for misuse/abuse? Psychiatry (Edgmont) 2010; 7(1): 13-6.
9. Tcheremissine OV. Is quetiapine a drug of abuse? Reexamining the issue of addiction. Expert Opin Drug Saf 2008; 7(6): 739-48.
10. Erdogan S. Quetiapine in substance use disorders, abuse and dependence possibility: a review. Turk Psikiyatri Derg 2010; 21(2): 167-75.
11. Fischer BA, Boggs DL. The role of antihistaminic effects in the misuse of quetiapine: a case report and review of the literature. Neurosci Biobehav Rev 2010; 34(4): 555-8.
12. Murphy D, Bailey K et al. Addictive potential of quetiapine. Am J Psychiatry 2008; 165(7): 918.
13. Waters BM, Joshi KG. Intravenous quetiapine-cocaine use ("Q-ball"). Am J Psychiatry 2007; 164(1): 173-4.
14. Chen CY, Shiah IS et al. Dependence on quetiapine in combination with zolpidem and clonazepam in bipolar depression. Psychiatry Clin Neurosci 2009; 63(3): 427-8.
15. Morin AK. Possible intranasal quetiapine misuse. Am J Health Syst Pharm 2007; 64(7): 723-5.
16. Keltner NL, Vance DE. Biological perspectives incarcerated care and quetiapine abuse. Perspect Psychiatr Care 2008; 44(3): 202-6.