

Kortikosteroidpreparat i tablettform og adrenalin autoinjektorer
Fråga: Finnes det et kortikosteroidpreparat i tablettform som er registrert i Norge og kan brukes ved akutt allergisk reaksjon tilsvarende betametason (Betapred) i Sverige? Ser at metylprednisolon (Medrol) tabletter absorberes fort og maksimal plasmakonsentrasjon oppnås 1-2 timer etter inntak, men det sto ingenting hvor fort virkningen kommer? Pasienten bruker i tillegg adrenalin autoinjektor (EpiPen), men han må ta tre sprøyter med voksen styrke for å få effekt. Finnes det noe sterkere, eller finnes det en autoinjektor som adrenalinampuller kan brukes i?
Svar: I Sverige er betametason vannoppløselige tabletter markedsført under handelsnavnet Betapred (1). Disse kan også skaffes i Norge gjennom søknad om spesielt godkjenningsfritak (2). I Norge markedsføres følgende glukokortikoider i tablettform: prednison, prednisolon, metylprednisolon og kortison. Av disse har metylprednisolon tabletter raskest innsettende effekt. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås etter 1-2 timer. Varigheten av den biologiske effekten er omtrent 36 timer og halveringstiden er 2,4-4 timer (3). For betametason vannoppløselige tabletter oppnås maksimal plasmakonsentrasjon innen to timer. Varigheten av den biologiske effekten er mer enn 48 timer og halveringstiden er omtrent fem timer (1).
Peroral behandling har ikke akutt effekt, men forutsetter absorpsjon av virkestoffet fra mage/tarm til blodbanen. Denne tiden kan reduseres ved å løse opp tabletten før inntak slik at man unngår disintegrasjonstiden for tabletten. Metylprednisolon og betametason har altså både sammenlignbar tid til effekt og effekt, forutsatt at man inntar ekvipotente doser, men effekten av betametason varer noe lengre (1, 3). Det foreligger imidlertid ingen høykvalitetsstudier som bekrefter nytte av glukokortikoiders ved akutt anafylaksi, slik at den faktiske nytten må anses som uklar. Som stabiliserende behandling etter akuttfase har trolig glukokortikoider og/eller antihistaminer en plass (4, 5).
Det finnes ikke penner/autoinjektorer som er tilpasset adrenalin injeksjonsvæske i glassampuller. Glassampullene er lukket og må knekkes åpne og innholdet trekkes opp i sprøyte før det kan injiseres subkutant eller intramuskulært. Autoinjektorer med adrenalin som er markedsført i Norge (EpiPen, Jext) inneholder enten 0,15 eller 0,3 mg adrenalin. En fordel med autoinjektorer er at de ikke krever noen klargjøring før bruk og skal være raske og enkle å betjene. En dose på 0,3 mg er trolig i nedre område av nødvendig dose for voksne, slik at det kan være nødvendig å ha mer enn en autoinjektor i beredskap. Det foreligger ingen randomiserte, kontrollerte forsøk for adrenalininjeksjon ved akutt anafylaksi, men dette skyldes blant annet etiske problemer ved å gjennomføre slike studier. Intramuskulær injeksjon av adrenalin er førstelinjeterapi ved akutt anafylaksi (6).
Konklusjon
Adrenalin intramuskulært er førstelinjeterapi ved akutt anafylaksi. Autoinjektorer trenger ingen klargjøring, slik at de kan være å foretrekke fremfor adrenalin glassampuller og sprøyte, selv om det kan behøves mer enn en autoinjektor. Glukokortikoider og/eller antihistaminer har uklar effekt i akuttfasen ved en anafylaktisk reaksjon, men har en plass i stabiliserende behandling, etter akuttfase. Dersom man ønsker peroral behandling med raskest mulig innsettende effekt er metylprednisolon tabletter et naturlig valg blant glukokortikoidene som er markedsført som tabletter i Norge i dag. Betametason vannoppløselige tabletter som markedsføres i Sverige kan skaffes gjennom søknad om spesielt godkjenningsfritak dersom det er ønskelig, men disse har neppe raskere innsettende effekt enn metylprednisolon tabletter.
- Läkemedelsverket. Preparatomtale (SPC) Betapred. http://www.lakemedelsverket.se/ (Sist endret: 2. april 2009.
- Statens legemiddelverk. Godkjenningsfritak. http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____17918.aspx (Sist gjennomgått: 02. januar 2012.)
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Medrol. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 24. mars 2006).
- Choo KJL, Simons FER, Sheikh A. Glucocorticoids for the treatment of anaphylaxis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 3. Art. No.: CD007596. DOI: 10.1002/14651858.CD007596.pub2.
- Norsk elektronisk legehåndbok. Anafylaksi. http://www.legehandboka.no/ (17. februar 2012).
- Sheikh A, Shehata YA, Brown SGA, Simons FER. Adrenaline (epinephrine) for the treatment of anaphylaxis with and without shock. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 4. Art. No.: CD006312. DOI: 10.1002/14651858.CD006312.pub2.