Frågedatum: 2012-03-22

RELIS database 2012; id.nr. 4167, RELIS Midt-Norge

Helsekostproduktet Citrosept

Fråga: En pasient som er plaget med residiverende urinveisinfeksjoner, har fått råd om å ta et helsekostproduktet som heter Citrosept. Legen kjenner ikke til produktet, og lurer på om dette er trygt å forsøke hos en pasient som fra før står på følgende medikamenter: urosdeoksykolsyre (Ursofalk), amilorid/hydroklortiazid (Moduretic mite) og amlodipin (Norvasc). Og er det grunn til å tro at Citrosept vil hjelpe mot residiverende urinveisinfeksjoner?

Svar: Citrosept inneholder grapefruktkjerneekstrakt (GKE) og selges som et naturprodukt med påstått antibakteriell og antiviral virkning. Flere internasjonale studier av kommersielt tilgjengelig GKE har påvist innhold av tilsatte konserveringsmidler: De fleste testede produktene inneholdt ett eller flere av stoffene metylparaben, triklosan og benzetonklorid (1-3). I en svensk undersøkelse av tre ulike GKE-produkter fra tre ulike leverandører fant man høye konsentrasjoner av benzetonklorid i alle produkter, mens de naturlige komponentene i grapefruktkjerneekstrakt var fraværende. Dette til tross for at alle produktene var merket som ”rent grapefruktkjerneekstrakt” (3). Det har også vært diskutert om det er disse tilsetningsproduktene – og ikke GKE – som innehar antimikrobiell aktivitet (3).

Norske legemiddelmyndigheter advarte i 2006 mot bruk av grapefruktkjerneekstrakt (4). Bakgrunnen for advarselen var de svenske undersøkelsene som hadde vist høye nivåer av benzetonklorid i GKE-produktene Citrocidal, Citroseed, Citrosept og Bio Citrin, samt at man i Norge hadde fått inn to bivirkningsmeldinger om etseskade i munn og spiserør som følge av inntak av GKE. I advarselen ble det spesielt vektlagt faren for etseskade når produktet inntas uten å fortynnes i vann først (4).

I den norske bivirkningsdatabasen finnes to bivirkningsmeldinger som omhandler etseskade etter inntak av GKE. I tillegg mottok RELIS nylig en melding om mistenkt leverskade hos en pasient som ble innlagt i sykehus etter å ha opplevd redusert allmenntilstand, hoste, kvalme, brekninger, samt betydelig forhøyede lever- og galleparametre og ikterus ved bruk av GKE (5).

Interaksjonsrisiko
Som for de fleste andre helsekostprodukter er interaksjonsrisikoen ved bruk av Citrosept svært mangelfullt undersøkt og beskrevet. At grapefrukt inneholder substanser (furanokoumariner) som hemmer aktiviteten til enzymet CYP3A4, som er sentralt i metabolismen av en rekke legemidler, er kjent. Furanokoumarinene sitter hovedsakelig i skallet på frukten, og det er usikkert om disse stoffene i det hele tatt er å finne i GKE. Dette kan imidlertid likevel ikke utelukkes. Av den aktuelle pasientens legemidler metaboliseres amlodipin av CYP3A4. Samtidig administrasjon av 240 ml grapefruktjuice med en enkelt oral dose 10 mg amlodipin hos 20 friske frivillige hadde ingen signifikant effekt på farmakokinetikken til amlodipin, og den kliniske relevansen av denne interaksjonen er derfor usikker (6, 7).

Effekt
Citrosept markedsføres som et universalmiddel, og som det fremgår av markedsføringen hos en forhandler: "bare kreativiteten setter begrensning". RELIS har imidlertid ikke funnet en eneste klinisk studie som har undersøkt effekten av GKE på noen som helst lidelse hos mennesker. Det foreligger en håndfull in vitro-studier som indikerer at GKE kan ha antimikrobielle egenskaper, men en studie fra 1999 fant at dette utelukkende gjaldt produkter med innhold av konserveringsmidler (metylparaben, triklosan og benzetonklorid). For GKE-produkter som ikke inneholdt konserveringsmidler fant man ingen antimikrobiell effekt, og i nevnte studie konkluderes derfor med at den observerte antimikrobielle effekten av GKE utelukkende skyldes innholdet av konserveringsmidler (1).

Konklusjon
Norske legemiddelmyndigheter har på grunn av tilfeller av pasientskade grunnet høyt innhold av konserveringsmidler advart mot bruk av grapefruktkjerneekstrakt. Som for de fleste andre helsekostprodukter er interaksjonsrisikoen ved bruk av Citrosept svært mangelfullt undersøkt og beskrevet. Det foreligger ingen dokumentasjon på effekten av Citrosept verken ved urinveisinfeksjoner eller noen som helst annen sykdomstilstand, og det er heller ingen grunn til å tro at produktet skulle ha noen slik effekt.

1. von Woedtke T, Schlüter B et al. Aspects of the antimicrobial efficacy of grapefruit seed extract and its relation to preservative substances contained. Pharmazie 1999 Jun; 54(6): 452-6. Abstract.
2. Takeoka G, Dao L et al. Identification of benzethonium chloride in commercial grapefruit seed extracts. J Agric Food Chem 2001 Jul; 49(7): 3316-20.
3. Brandin H, Myrberg O et al. Adverse effects by artificial grapefruit seed extrect products in patients on warfarin therapy. Eur J Clin Pharmacol 2007; 63: 565-70.
4. Statens legemiddelverk. Legemiddelverket advarer: Farlig grapefruktekstrakt. http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____31382.aspx (publisert 24. mai 2006)
5. Statens legemiddelverk. Den norske bivirkningsdatabasen, søk 22. mars 2012.
6. Molden E, Spigset O. Frukt og bær - interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:3218-20
7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Norvasc. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 6. september 2010).