Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antihypertensiv effekt av furosemid og bumetanid



Fråga: Lege henvender seg angående kreftpasient med komplisert sykdomsbilde. Det er startet kompresjonsbehandling og behandling med bumetanid (Burinex) 0,5 mg x 1 på grunn av lett ankelødem som skyldes lav albumin. I epikrise fra sykehus angis det at pasienten har hypotensjon (100-120/60-80 mmHg) og at man derfor har valgt å gi bumetanid fremfor furosemid. Spørsmålsstiller lurer på om furosemid har mer antihypertensiv effekt enn bumetanid i ekvipotente doser?

Svar: Den relative potensen til bumetanid versus furosemid er 40:1. Det vil si at 1 mg bumetanid tilsvarer 40 mg furosemid. De to legemidlene har noe forskjellig farmakokinetikk. Furosemid skilles i stor grad (65%) uforandret ut i urin, og ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon vil elimineringshalveringstiden til furosemid forlenges. Bumetanid metaboliseres i større grad i lever, og vil kunne påvirkes av nedsatt leverfunksjon. Biotilgjengeligheten ved bruk av furosemid varierer fra 10-100%, mens bumetanid har en mer forutsigbar absorpsjon ved peroralt inntak (80%) (1, 2).

Vi har etter søk i flere databaser ikke funnet dokumentasjon som tilsier at furosemid har kraftigere antihypertensiv effekt enn bumetanid, eller i større grad gir hypotensjon som bivirkning så lenge legemidlene gis i ekvipotente doser. Det finnes ikke kliniske endepunktsstudier for furosemid/bumetanid gitt på indikasjon hypertensjon (3). Slyngediuretika brukes dessuten i liten grad som antihypertensiva, i hvert fall som eneste legemiddel, på grunn av den sterke diuretiske effekten.

I en 24 uker lang dobbeltblind, randomisert overkrysningsstudie av 27 pasienter med mild essensiell hypertensjon, der pasientene fikk henholdsvis 1 mg bumetanid, 40 mg furosemid og placebo fant man ingen forskjeller i blodtrykkssenkning mellom bumetanid og furosemid. Begge legemidlene reduserte systolisk og diastolisk blodtrykk med henholdsvis 12 og 4 mmHg, og ga bedre blodtrykkssenkning enn placebo (4).

I en oversiktsartikkel fra 2009 sammenlignes dokumentasjonsgrunnlaget for furosemid, bumetanid og torasemid (ikke registrert i Norge). Forfatterne viser til to studier som har sammenlignet furosemid og bumetanid med hensyn til effekt ved henholdsvis langvarig behandling av ødem sekundært til nefrotisk syndrom og hjertesvikt. Studiepopulasjonene var imidlertid små, og studiekvaliteten dårlig. De påpeker at bumetanid kan ha en foretrukket farmakokinetisk profil sammenlignet med furosemid av årsaker nevnt i første avsnitt, men det er ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om forskjeller i effekt eller bivirkningsprofil på grunnlag av de to studiene (5). I en database der man har sammenlignet furosemid og bumetanid kommer det frem at de to preparatene har vist seg å ha samme effekt i studier av pasienter med hjertesvikt, ødemer av ulike årsaker og hypertensjon (basert på studien over (4)) (6). Inntrykket av at furosemid er "førstevalg" blant slyngediuretika kan ha med terapitradisjoner å gjøre, da dette var det første legemidlet som kom på markedet i denne legemiddelgruppen (5).

Konklusjon
Vi har identifisert èn studie som direkte sammenligner effekt av furosemid og bumetanid ved hypertensjon, og der fant man ingen forskjell mellom de to legemidlene i forhold til blodtrykkssenkning. Dokumentasjonsgrunnlaget er altså tynt, men det er ingen holdepunkter for at furosemid har kraftigere antihypertensiv effekt enn bumetanid når disse gis i eksvipotente doser. Disse legemidlene brukes i dag lite på denne indikasjonen.

Referenser:
  1. Brunton LL et al, editors. Goodman & Gilman’s The Pharmacological Basis of Therapeutics 2006; 11 th ed.: 749-53.
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L8.1.2 Slyngediuretika. http://www.legemiddelhandboka.no/ (9. mai 2012).
  3. Institut for rationel farmakoterapi (IRF). Den nationale rekommendationsliste: C03 Vanddrivende midler (diuretika). http://www.irf.dk/dk/rekommandationsliste/baggrundsnotater/hjerte_og_kredsloeb/c03_vanddrivende_midler.htm?Mode=Print (Sist endret: 7. mars 2011).
  4. van der Heijden M, Donders SH, Cleophas TJ et al. A randomized, placebo-controlled study of loop diuretics in patients with essential hypertension: the bumetanide and furosemide on lipid profile (BUFUL) clinical study report. J Clin Pharmacol 1998; 38 (7): 630-5.
  5. Wargo KA, Banta WM. A comprehensive review of the loop diuretics: Should furosemide be first line? Ann Pharmacother 2009; 43: 1836-47.
  6. Klasco RK, editor. Furosemide (Drug Evaluation). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (9. mai 2012).