Vaksinasjon av gravid
Fråga: En 29 år gammel kvinne som nå er gravid i uke 13, skal flytte til Sør Korea i svangerskapsuke 20. Hun er anbefalt følgende reisevaksiner i utgangspunktet: Difteri, tetanus, polio, kikhoste, hepatitt A og B, tyfoid og japansk encefalitt. Kan/bør hun ta disse vaksinene nå eller bør hun vente til etter svangerskapet?
Svar: Folkehelseinstituttet (FHI) er spesialister på vaksiner og ved vaksinering av gravide anbefales at det gjøres en individuell vurdering av hver enkelt pasient i forhold til nytte/behov for mor og risiko for barnet og for smitte. Eventuell vaksinasjon av gravide bør om mulig ikke gjøres i svangerskapets første trimester. RELIS anbefaler at spørsmålsstiller kontakter FHI direkte på telefon, hvor helsepersonell kan få rådgivning om vaksiner og vaksinasjon mandag-fredag kl 13.00-14.30 på telefon 21 07 70 00 (1) .
Under angis utdrag fra en generell artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om vaksinering av gravide (2): Få vaksiner har vært benyttet til gravide i større utstrekning, derfor er kunnskapen om mulig risiko for fosterskade begrenset. I de fleste situasjoner vil imidlertid den sykdommen vaksinen beskytter mot, innebære større risiko for mor og barn enn den teoretiske risikoen ved vaksinasjon. I hvert enkelt tilfelle må derfor den reelle smittefaren og sykdommens alvorlighetsgrad veies mot usikkerheten knyttet til vaksinen. Konklusjonen avhenger av reisemål, reisens varighet og art og kvinnens vaksinasjonsstatus.
Levende virusvaksiner gir infeksjon med vaksinevirus, og er derfor i prinsippet kontraindisert. Risikoen ved rubellavaksinasjon like før eller tidlig i svangerskap er best studert. Oppfølging av et stort antall vaksinerte gravide kvinner har ikke avslørt økt forekomst av misdannelser. Imidlertid er risikoen for rubellasmitte oftest så beskjeden at vaksinasjon er uaktuelt. Mer aktuell er levende virusvaksine mot gulfeber, en sykdom med høy dødelighet. Vaksinasjon av gravide under gulfeberutbrudd har ikke gitt økt forekomst av medfødte misdannelser.
Også inaktiverte vaksiner bør mistenkes for å kunne ha teratogen effekt inntil det motsatte er dokumentert. Noen få vaksiner er brukt til gravide i så stor utstrekning at vi kan si at de er trygge. Det gjelder først og fremst tetanusvaksine, som i mange land gis rutinemessig til gravide for å forebygge neonatal tetanus. Det er også betydelig erfaring med bruk av difteri- og poliovaksine og med influensavaksine til gravide i risikogrupper.
Systematiske studier av hepatittvaksiner til gravide er ikke gjort. Av mange grunner er det særlig viktig for den gravide å overholde god matvare- og drikkevannshygiene. Det vil ofte være nok til å forebygge hepatitt A-smitte ved kortvarige reiser. I situasjoner med høy smitterisiko vil vaksinen imidlertid innebære langt mindre risiko enn sykdommen, som kan forløpe dramatisk hos gravide. Vaksinasjon mot hepatitt B er mindre aktuelt i reisesammenheng. Imidlertid medfører hepatitt B-infeksjon i svangerskapet stor risiko både for mor og barn. Derfor vil det være riktig å vaksinere gravide som av en eller annen grunn kan utsettes for betydelig smitterisiko.
Referenser:- Folkehelseinstituttet. www.fhi.no. Smittevernboka. Kap. 11 Utenlandsreiser og smittevern. (8. juni 2012).
- Sandbu S, NøklebyH. Småbarn, gravide og utenlandsreiser. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:1573-6