Plantesteroler

Fråga: En lege har fått spørsmål om hun kan anbefale noen plantesterolprodukter. Har RELIS noe råd i den forbindelse? Nycomed har hatt et produkt som skal være gått ut av produksjon.

Svar: Nycomedproduktet det vises til er trolig 'Nycoplus for kolesterolet'. Produktet er ikke lenger i handel og det er derfor begrenset med åpent tilgjengelig informasjon om produktet. RELIS har henvendt seg til Nycomed som opplyser at 'Nycoplus for kolesterolet' inneholdt per dagsdose på to kapsler: 1600 mg plantesterolestere, hvorav 980 mg plantesteroler. Produktet ble trukket fra markedet på grunn av lav omsetning (1).

Forekomst av plantesteroler i kostholdet og plantesterolers effekt på kolesterol er omtalt i en artikkel i Tidskrift for Den norske legeforening (2). Her hevdes at inntak av 2-3 gram plantesteroler per dag er assosiert med opptil 10% reduksjon av totalkolesterolnivået og 13-15% reduksjon i LDL-kolesterolnivå, mens HDL-kolesterolnivået ikke påvirkes signifikant. Denne mengden plantesteroler kan inkorporeres i om lag 20 gram margarin. Det refereres imidlertid også en studie fra Nederland som støtter at en signifikant effekt på total- og LDL-kolesterolnivået kan oppnås med en dose på 1600 mg per dag, gitt som sitosterolester. Beta-sitosterol oppgis å være den kvantitativt viktigste plantesterolen. I den forbindelse er det viktig å være klar over at beta-sitosterol er oppført på legemiddellisten, men med unntak for tilsetning i margarin, melkedrikker og yoghurt, forutsatt at fytosterolprofilen for beta-sitosterol er mindre enn 80%. Dette gjelder også fytosteroler generelt, inkludert beta-sitosterol i døgndoser over tre gram (3). Kosttilskudd med innhold av beta-sitosterol vil derfor omfattes av legemiddellovgivningen, med de krav dette medfører i forhold til dokumentasjon for sikkerhet og effekt.

Også for plantesterolberiket margarin stilles strenge krav til dokumentasjon, og i forbindelse med godkjenning av et lettmargarinprodukt tilsatt fytosteroler, som ble søkt godkjent som ny mat (novel food) i 2005 ga Vitenskapskomiteen for mattrygghet en fyldig uttalelse hvor de blant annet angir at til tross for at det synes godt dokumentert at fytosteroler har en kolesterolreduserende effekt på kort sikt, er det mange aspekter ved sammenhengen mellom inntak av steroler og helse eller ulike sykdommer som det er behov for mer kunnskap om. Nedenfor nevnes enkelte områder som det er mangelfull kunnskap på:

1. Kolesterolsenkende langtidseffekt av steroler/stanoler (utover 1 år).
2. Sammenheng mellom tilsetning av plantesteroler i næringsmidler og redusert forekomst av hjerte- karsykdommer.
3. Sammenhengen mellom inntak av steroler/stanoler og serumsterol/stanol hos ulike befolkningsgrupper – dose respons.
4. Sammenheng mellom serumsterol/stanol og utvikling av hjerte-karsykdommer.
5. Langtidsstudier som bekrefter at det ikke er en sammenheng mellom serumsterol/stanol og ulike typer kreft.

Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi oppfatter det som problematisk at et økende antall næringsmidler tilsettes biologisk aktive komponenter med legemiddellignende funksjoner. Til tross for at korttids toksikologiske dyrestudier ikke viser økt risiko ved økt inntak, er det mange aspekter ved tilsetningen som ikke er belyst i dokumentasjonen som følger med søknader om såkalt ny mat. Det tar lang tid å sannsynliggjøre og bekrefte årsakssammenhenger mellom komponenter i kosten og for eksempel hjerte-karsykdommer og ulike former for kreft. Sammenheng mellom vanlig kosthold og helse er meget kompleks, og med mange ukjente faktorer. Det representerer etter faggruppens skjønn en risiko i seg selv at det introduseres ytterligere nye usikkerhetsfaktorer. Det er også viktig at innholdet i matvarene, og da særlig basismatvarene, ikke forandres på en slik måte at det ødelegger folks oppfatning av hva som er sunn og usunn mat (4).

Konklusjon
'Nycoplus for kolesterolet' ble trukket fra markedet på grunn av lav omsetning. RELIS kan ikke anbefale spesifikke plantesterolprodukter, men viser til at fytosteroler generelt er klassifisert som legemiddel i doser over tre gram, og at betasitosterol spesielt er oppført på legemiddellisten, med unntak for tilsetting i enkelte matvarer. RELIS anbefaler derfor grundig vurdering av tilgjengelig produktinformasjon og produsentens omdømme før man tar i bruk kosttilskudd med innhold av plantesteroler. Spesielt for produkter kjøpt via internett bør man være oppmerksom på risikoen for ulovlig tilsetning av legemidler eller ulovlige høye nivåer av plantesteroler. Margarinprodukter tilsatt plantesteroler er i så måte et tryggere alternativ.

Referenser:

1. Farmasøyt. Nycomed informasjon, pers.medd. 18. juni 2012.
2. Almendingen K, Lia Å. Forekomst av plantesteroler i kostholdet og plantesterolers hypokolesterolemiske effekter. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 2661.
3. FOR 1999-12-27 nr 1565: Forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) §2 (Sist endret: 4. september 2008)
4. Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Vurdering av tilsetning av fytosterol i lettmargarin. Dok. nr. 04/703 endelig versjon (22. april 2005)http://www.vkm.no/dav/2f7cf4eae6.pdf