Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kan håravfall være medikamentindusert?



Fråga: En kvinne på 60 år opplever håravfall og mistenker at dette kan være medikamentindusert. Aktuelle legemidler er esomeprazol (Nexium), levotyroksin (levaxin), warfarin (Marevan), bisoprolol (Emconcor) og flekainid (Tambocor). Ved et opphold i esomeprazolbehandlingen mener pasienten at hun opplevde en bedring, men hun mistenker også spesielt flekainid. Er det rapportert sammenheng mellom håravfall og flekainid eller pasientens øvrige legemidler?

Svar: Hårtap (alopeci) er ikke beskrevet i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for flekainid, men nevnes i monografien hos Lexicomp som en mindre vanlig eller sjelden bivirkning. For esomeprazol, bisoprolol og warfarin er også alopeci beskrevet som en sjelden eller svært sjelden bivirkning i de respektive SPC (1-5).

Hårtap er et ganske vanlig problem og mer enn en tredjedel av alle kvinner opplever betydelig hårtap i løpet av livet. Av denne årsak er det heller ikke uventet at en rekke legemiddelgrupper er assosiert med hårtap, uten at det nødvendigvis foreligger en årsakssammenheng. Androgenetisk alopeci er den vanligste årsaken til hårtap hos kvinner. Det er ofte en familiær opphopning, men betydningen av androgener er imidlertid usikker. Tilstanden kan oppstå på hvilket som helst tidspunkt etter puberteten. Ved 70-årsalderen fant man i en studie at 38% hadde kvinnelig type hårtap. Hårtapet rammer den sentrale delen av skalpen, sparer den frontale hårlinjen og er karakterisert ved en bredere hårfattig midtlinje på toppen av hodet sammenlignet med bakhodet. Hos noen kvinner kan det også foreligge lateralt hårtap (6, 7).

KONKLUSJON
Flere av de aktuelle legemidlene er svakt assosiert med hårtap, men siden hårtap som oftest skyldes andre forhold, er det vanskelig å stadfeste en årsakssammenheng om hårtapet ikke reverseres ved seponering, og eventuelt også forverres ved reeksponering.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Tambocor. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 27. januar 2009).
  2. Lexi-drugs in Lexicomp. Flecainide. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 3. oktober 2012).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nexium. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 2. juli 2012).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Emconcor. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 17. september 2010).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Marevan. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 26. september 2012).
  6. Norsk elektronisk legehåndbok. Hårtap hos kvinner. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 30. november 2009).
  7. Shapiro J. Hair loss in women. N Engl J Med 2007; 357: 1620-30.