Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av finasterid i ung alder



Fråga: En tenåringsgutt har opplevd hårtap fra skallen. Hårtapet er i hovedsak parietofrontalt bilateralt, og vurderes som androgen alopesi. Far mistet håret i slutten av 30-årene. Pasienten kjenner på det som ubehagelig i forhold til utseende. Finnes det dokumentasjon omkring bivirkninger av finasterid og bruk i ung alder? Hvor lenge kan han eventuelt bruke det?

Svar: RELIS har tidligere besvart henvendelser vedrørende behandling av alopesi med finasterid (1, 2).

Finasterid er en selektiv testosteron 5-alfareduktasehemmere, hvor virkningsmekanismen ved behandling av androgen alopesi antas å være blokkering av omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron. Reduksjon av dihydrotestosteron fører til signifikant forbedring, både subjektivt og objektivt, av hårvekst og hårtetthet (1). Finasterid 1 mg tabletter finnes i dag kun på registreringsfritak i Norge.

I følge monografidatabasen, Lexicomp, er finasterid kun anbefalt brukt hos voksne menn. Produsenten angir at finasterid ikke er indisert for bruk hos barn eller hos kvinner, da sikkerhet og effekt av finasterid ikke er klarlagt for disse. I kliniske studier har finasteridbehandlingen vært effektiv i å fremme etterveksten hos unge og middelaldrende menn (18-41 år) med mild til moderat androgen alopesi (3). Sammenlignet med placebo forsinker behandling med finasterid hårtapet og øker hårveksten hos menn. En studie viser 11% økning i antall hår i vertexområdet etter 12 måneders behandling med 1 mg finasterid daglig, mot et 2,5% tap i antall hår i placebogruppen. Finasterid har også vist bedre effekt enn lokalbehandling med minoksidil i en sammenlignende studie (4).

Bivirkninger
Finasterid er generelt godt tolerert og bivirkninger oppstår sjelden og er vanligvis milde og forbigående (3). De vanligste bivirkningene er nedsatt libido, impotens og ejakulasjonsforstyrrelser, men er sjelden hos menn under 40 år. Disse effektene oppstår vanligvis i begynnelsen av behandlingen, og er hos de fleste pasientene forbigående ved fortsatt behandling (3, 5, 6). I en 4-årig studie, var det 3,7% av menn behandlet med finasterid som avsluttet behandlingen som følge av seksuelle bivirkninger sammenliknet med 2,1 % av de som fikk placebo (3). Finasterid har trolig mildt reduserende effekter på spermieantall, sædvolum og spermiemotilitet, men ingen effekt på spermiemorfologi. Disse effektene synes også å være reversible ved seponering. Langtidsstudier tyder ikke på økt antall nye seksuelle bivirkninger ved økt behandlingslengde, men de lengste studiene har bare oppfølging av behandling i inntil seks år. Bivirkningene ser ikke ut til å være til hinder for normal fertilitet (1). Produsenten angir at det foreløpig ikke er noe som tyder på økte uønskede seksuelle effekter ved økt behandlingslenge av finasterid (3). I en oversiktsartikkel fra 2003, skrevet av produsenten, summeres effekter og bivirkninger ved bruk av finasterid mot androgen alopesi. De lengste studiene som da var publisert var 5-årige. Det hevdes at det ikke ble rapportert om nye bivirkninger i langtidsstudiene i forhold til tidligere studier, og at insidensen av bivirkninger rapportert i det første behandlingsåret avtok ved vedvarende bruk (2).

Det er reist spørsmål om finasterid kan ha reproduksjonsmessige bivirkninger ut fra virkningsmekanismen og effekt på prostatastørrelse og sekresjonsvolum. Det er gjort dyrestudier der fertilitet er undersøkt hos hund og rotte. Man har ikke funnet effekter på testikkelvekt eller spermieproduksjon, men en artsavhengig fertilitetsreduksjon hos rotte på grunn av nedsatt dannelse av vaginal plugg etter parring. I Läkemedelsverkets vurdering av finasterid er det referert til to studier på 12 og 24 uker av finasterid i doser på 5 mg som viste en median nedsettelse av ejakulasjonsvolum på omtrent 0,5 ml (-25 %) sammenlignet med placebo. Denne var reversibel ved seponering. I en studie på 48 uker ga 1 mg finasterid daglig en median nedsettelse i ejakulasjonsvolum på 0,3 ml (-11 %) i behandlingsgruppen, sammenlignet md 0,2 ml (-8 %) i placebogruppen. Man så ingen effekter på spermietall, motilitet eller morfologi (2).

I en sju år lang placebokontrollert studie med 18 882 friske menn fant man blant 9060 menn, som det ble tatt nålbiopsi av prostata av, at 18,4 % i finasteridgruppen og 24,4 % i placebogruppen utviklet prostatakreft. En høyere andel i finasteridgruppen hadde Gleason score 7-10 (det vil si en relativt raskt voksende svulst med risiko for metastasering) enn i placebogruppen, men det er usikkert om dette har klinisk signifikans (5). Pasientene bør informeres om at forekomsten av høyt klassifisert prostatakreft ble øker hos menn som får 5-alfareduktasehemmere i kliniske studier som vurderte effekten av blant annet finasterid brukt ved forebygging av prostatakreft (3).

Behandlingslengde
Seponering av finasterid fører til reversering av den kliniske effekten innen et år. Behandlingen må vedvare for å opprettholde opprinnelige gjenvekst og redusere hårtap. Maksimal forbedring i hårvekst oppstår i løpet av de første to behandlingsårene (3). I følge den norske godkjente preparatomtalen (SPC) til finasterid er det ingenting i langtidsstudier som tyder på økt antall bivirkninger ved økt behandlingslengde (5).

Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon, inkludert andre aldersgrupper enn anbefalt brukt for, må gjøres på bakgrunn av tilstrekkelig medisinske kunnskaper, medisinsk skjønn og nøye vurdering av de medisinske fordelene for pasienten i forhold til risikoen for bivirkninger. Det hviler et spesielt stort ansvar på behandlende lege ved slik behandling (7). Søknad om bruk av et legemiddel utover godkjent indikasjon er ikke nødvendig, men dersom pasienten ønsker å bruke et legemiddel som er ikke er registrert i Norge, må dette skaffes via søknad om spesielt godkjenningsfritak (8).

Konklusjon
Det hviler et spesielt stort ansvar på behandlende lege ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. Produsenten angir at finasterid ikke er indisert for bruk hos barn eller hos kvinner, da sikkerhet og effekt av finasterid ikke er klarlagt for disse.

De vanligste bivirkningene ved bruk av finasterid er seksuelle bivirkninger og man har antatt at de er reversible ved seponering. Det er imidlertid knyttet spesiell bekymring til muligheten for nedsatt fertilitet ved langtidsbruk av disse legemidlene. Sammenhengen mellom bruk av testosteron-5-alfa-reduktasehemmere og utvikling av prostatakreft er ikke avklart, og data fra studier over mer enn seks år mangler. Man vet lite om langtidsbivirkninger ved bruk av disse legemidlene, og det som er kjent er for det meste basert på bruk av finasterid i doser på 5 mg mot benign prostatahyperplasi.

Referenser:
  1. RELIS database 2006; spm.nr. 2004, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  2. RELIS database 2006; spm.nr. 4095, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  3. Lexi-drugs in Lexicomp. Finasteride. http://www.helsebiblioteket.no/ (15. november 2012).
  4. Norsk elektronisk legehåndbok. Skallethet, mannlig. http://www.legehandboka.no/ (15. november 2012).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Proscar. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 4. januar 2012).
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Dutasterid, finasterid. http://www.legemiddelhandboka.no/ (15. november 2012).
  7. Rygnestad T. Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: 932-3.
  8. Statens legemiddelverk. Godkjenningsfritak. http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____17918.aspx (15. november 2012)