Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Oppstart med vitamin D eller tran til spedbarn



Fråga: Hva er begrunnelsen for at spedbarn ikke skal ha tilskudd av vitamin D-dråper eller tran før fire ukers alder?

Svar: Vitamin D er viktig for benutviklig og skilles i liten grad ut i morsmelk. Morsmelk inneholder altså relativt lite vitamin D, og det diende barnet kan derfor ikke i betydelig grad nyttegjøre seg av mors inntak eller lager av vitamin D. Tilskudd av vitamin D til barn som ammes er derfor fornuftig. Større barn får mer vitamin D gjennom kostholdet og sollys, slik at behovet for tilskudd er mindre og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Råd om hvor lenge man skal gi vitamin D-tilskudd til spedbarn varier imidlertid i ulike land (1, 2). Oppstart av behandling i barnets første levedager er etablert praksis i noen land, også for premature barn, mens andre anbefalinger er vitamin D-tilskudd fra fem-seks måneders alder (3-5).

Følgende er angitt i Helsedirektoratets informasjon om vitamin D-dråper (6): "Alle barn bør få vitamin D-tilskudd daglig fra de er fire uker gamle. Det er særlig viktig at de barna som ammes får tilskudd av vitamin D fordi det er lite av dette vitaminet i morsmelken. Vitamin D-dråper bør ikke gis til barn som får tran eller andre vitamintilskudd samtidig. Det kan føre til at de får for mye vitamin D."

Disse retningslinjene er til revisjon og nye retningslinjer (ikke nødvendigis nye anbefalinger for vitamin D-tilskudd) skal publiseres i juni 2013. Status på dette arbeidet kan følges på nettadressen: www.nnr5.org. På bakgrunn av de nordiske næringsstoffanbefalingene utgir hvert land i Norden sine egne nasjonale næringsstoffanbefalinger – disse er basert på og i stor grad i samsvar med de nordiske. I tillegg gir hvert av de nordiske landene nasjonale anbefalinger om spedbarnsernæring (7, 8). I de norske anbefalingene er det angitt at nyfødte har et (medfødt) lager av vitamin D som avhenger av mors vitamin D-status. I løpet av de første seks ukene faller nivået av 25-OH-vitamin D (kalsidiol) til et nivå som ses ved rakitt (9). Morsmelk kan også under normale forhold inneholde for lite vitamin D selv om mor tar vitamin D-tilskudd, og ekstra tilskudd anbefales derfor, særlig hvis tilgangen på sollys er lav som i de nordiske landene (10, 11). I kapittelet om anbefalt inntak av vitaminer og mineraler i de nordiske næringsstoffanbefalingene står det følgende i fotnote til anbefalt inntak av vitamin D: "Spedbarn bør få 10 mikrogram vitamin D per dag som tilskudd fra fire ukers alder" (7, 8, 12).

Når det er et faktisk behov for vitamin D-tilskudd vil altså kunne variere ut fra mors vitamin D-status under svangerskapet/ved fødsel, eventuelt annet inntak av vitamin D (som for eksempel tran) og tilgang på sollys. Tidspunktet for faktisk behov kan bestemmes ut fra måling av 25-OH vitamin D hos spedbarnet, men dette synes unødvendig dersom det ikke er mistanke om avvikende vitamin D-status hos barnet. For de fleste (nordiske) barn vil oppstart med 10 mikrogram (400 IU) vitamin D-tilskudd ved fire ukers alder være tilstrekkelig. I forhold til maksimale doser er det angitt av øvre tolerable dose vitamin D i barns første to leveår er 25 mikrogram per dag (13).

KONKLUSJON
Den faglige begrunnelsen til at vitamin D-tilskudd ikke skal gis før ved fire ukers alder, er at barnets vitamin D-lagre normalt er tilstrekkelige i de første leveukene, mens de ved fire ukers alder begynner å bli tømt. Morsmelk inneholder lite vitamin D. Vitamin D-tilskudd fra fire ukers alder er en veiledende anbefaling, og vil være et fornuftig tidspunkt å starte på for nordiske barn. Det er normalt ikke nødvendig, men neppe problematisk å starte med vitamin D-tilskudd tidligere. Senere oppstart, spesielt med tanke på redusert tilgang på og eksponering for sollys i Norden, kan gi risiko for utvikling av rakitt. Tran vil dekke et barns behov for vitamin D slik at det ikke skal gis vitamin D-dråper i tillegg da de potensielt kan få for mye vitamin D.

Referenser:
  1. RELIS database 2012; spm.nr. 1664, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  2. Onwuneme C, Carroll A. Towards evidence based medicine for paediatricians. Question 2. What is the ideal dose of vitamin D supplementation for term neonates? Arch Dis Child 2012; 97(4): 387-9.
  3. Lexi-drugs in Lexicomp. Vitamin D3 (cholecalciferol): Pediatric drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Lest: 12. februar 2013).
  4. Arundel P, Ahmed SF et al. British Paediatric and Adolescent Bone Group’s position statement on vitamin D deficiency letter. BMJ 2012; 345: e8182.
  5. Ross C, Taylor CL et al, editors. Institute of Medicine (US) Committee to Review Dietary Reference Intakes for Vitamin D and Calcium 2011. National Academies Press (US).
  6. Helsedirektoratet. Informasjon om vitamin D-dråper. IS-1480. http://www.helsedirektoratet.no/ (Utgitt: 2007).
  7. Seniorrådgiver. Avdeling for ernæring, Helsedirektoratet, pers.medd. 26. februar 2013.
  8. Nordic Nutrition Recommendations 2004. AIP 2004:013. (Publisert: 14. mars 2005).
  9. Markestad T. Effect of season and vitamin D supplementation on plasma concentration of 25-hydroxyvitamin D in Norwegian infants. Acta Pædiatr Scand 1983; 72: 817-21.
  10. Olafsdottir et al. Fat-soluble vitamins in the maternal diet, influence of cod liver oil supplementation and impact of the maternal diet on human milk composition. Ann Nutr Metab 2001; 45: 265-72.
  11. Norsk elektronisk legehåndbok. Rakitt. http://www.legehandboka.no/ (Sist revidert: 17. januar 2013).
  12. Becker W, Lyhne N et al. Nordic Nutrition Recommendations 2004 – integrating nutrition and physical activity. Scand J Nutr 2004; 48: 178-87.
  13. A A Leaf. Vitamins for babies and young children. Arch Dis Child 2007; 92(2): 160-4,