Sovemiddel til pasient i rusbehandling med bivirkninger av alimemazin
Fråga: En 20 år gammel mann har sannsynlig bivirkning av alimemazin (Vallergan) i form av muskelrykninger og noe ustøhet. Symptomene er avtagende etter seponering. Pasienten går i rusbehandling slik at hypnotika/sedativa er uaktuelle. Mye er uavklart for pasienten, blant annet spørsmål om psykotiske symptomer. Hydroksyzin (Atarax) er et vanlig preparat i denne pasientgruppen, og kvetiapin (Seroquel) der hvor misbruksproblematikken er mindre aktuell. Ut fra bivirkninger, er det noen preparater for søvn som anbefales/bør unngås?
Svar: Det er vanskelig å anbefale et legemiddel for søvn dersom hypnotika og sedativa er uaktuelle. Dette vil innebære at aktuelle legemidler ikke er godkjent og/eller studert for søvnbehandling, men at en hypnotisk og/eller sedativ effekt/bivirkning utnyttes. Disse forutsetningene lar seg i praksis ikke løse uten å inngå kompromiss. For hydroksyzin er døsighet angitt som en svært vanlig (>10%) bivirkning og sedasjon som vanlig (1-10%). For kvetiapin er somnolens angitt som en svært vanlig (>10%) bivirkning, men en som vanligvis avtar over tid (1). For begge disse legemidlene er det altså hypnotiske og/eller sedative effekter, som omtales som bivirkninger på grunn av at deres godkjente indikasjoner ikke er søvnforstyrrelser, som utnyttes.
Når det gjelder andre legemidler enn sedativa/hypnotika som brukes i søvnbehandling (antidepressiva, antihistaminer og antipsykotika) er dokumentasjonen på søvneffekter mye dårligere. En fordel er at de ikke er like vanedannende som klassiske sovemedisiner. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer anbefaler likevel ikke disse preparatene til behandling av søvnvansker, hvis ikke det foreligger spesielle grunner til det, som for eksempel depresjon eller annen underliggende sykdom som legemidlene også kan ha gunstig effekt på (2).
RELIS har tidligere oppsummert generelle råd om søvnbehandling: Søvnhygieniske råd kan være nyttige for alle typer insomni. Ved behandling ut over rådgivning er psykologisk behandling førstevalg, mens medikamentell behandling kommer i andre rekke. Felles for alle sovemedisiner er at de bare er registrert for korttidsterapi, og vanligvis ikke anbefalt ut over 2-4 uker. Det er ikke god dokumentasjon for at hypnotika har effekt ved kroniske eller vedvarende søvnvansker og langvarig bruk av sovemidler kan opprettholde og forverre søvnproblemer. Ved behov for legemiddelbehandling over lengre tid anbefales det intermitterende dosering (2, 3).
Alle legemidler har bivirkninger; uønskede eller utilsiktede effekter. I så måte må det gjøres en vurdering av hvilke (typer) bivirkninger det er viktigst å unngå. Dette vil bare være veiledende for valget, ettersom det ikke er slik at alle pasienter opplever alle kjente bivirkninger. Ved behov for legemiddelbehandling av den aktuelle pasientens søvnproblemer vil det formodentlig være ønskelig å anvende et legemiddel uten misbrukspotensiale og ruseffekter. I så måte kan hydroksizin være et mer rasjonelt valg enn kvetiapin.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Atarax, Seroquel. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok
- Bjorvatn B. Søvn og søvnsykdommer. Søvnproblemer – hvordan skal de behandles? http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/sovno/ (Sist oppdatert: 4. juni 2010).
- RELIS database 2010; spm.nr. 3501, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)