Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kirsebærflekker som legemiddelbivirkning?



Fråga: En pasient har i flere år brukt ranitidin, cetirizin (Zyrtec) og kalsium/kolekalsiferol (Calcigran Forte) og i korte perioder også prednisolon på grunn av kronisk urtikaria. Hun har nå utviklet multiple kirsebærflekker (cherry spots) og mistenker at dette kan være bivirkning av medisinene. Hudlegen kan ikke finne dette beskrevet.

Svar: Kirsebærflekker (cherry spots) omtales også som "Campbell de Morgan's spots", "cherry (hem)angiomer" eller "senile angiomer" og er benigne og svært vanlige hudforandringer. Etiologien anses i hovedsak som ukjent, men hormonelle forhold kan være utløsende. Det finnes også kasuistikker hvor det mistenkes at eksponering for enkelte kjemikalier kan ha utløst kirsebærflekker. Dette gjelder blant annet sennepsgassanaloger som mekloretamin, brominerte forbindelser og løsemidler som 2-butoksyetanol (1).

RELIS har etter søk i bivirkningsoppslagsverk (Meylers side effects of drugs), monografidatabaser (Lexi-drugs, Micromedex), medisinske litteraturdatabaser (Medline, EMbase) og Verdens helseorganisasjon (WHO) sin internasjonale bivirkningsdatabase ikke funnet beskrevet noen mistenkt sammenheng mellom den aktuelle pasientens legemidler og utvikling av kirsebærflekker.

KONKLUSJON
RELIS har ikke funnet beskrevet noen sammenheng mellom den aktuelle pasientens legemidler og utviklingen av kirsebærflekker.

Referenser:
  1. Luba MC, Bangs SA et al. Common benign skin tumors. Am Fam Physician 2003; 67: 729-38.