Antihypertensiva og kontroll av elektrolytter

Fråga: En pasient har startet med spironolakton (Spirix) som tillegg til flere andre antihypertensiva. Pasienten har fått anbefalt kontroll av natrium, kalium og kreatinin hver uke i starten. Men hva deretter? Hvor ofte trenger man å kontrollere dette?

Svar: Eldre får lettere bivirkninger av antihypertensiva enn yngre (ustøhet, svimmelhet, tretthet, depresjon, uttørring). Dette gjelder også elektrolyttforstyrrelser (kalium, natrium), samt redusert glukosetoleranse og hyperurikemi ved bruk av diuretika. Ved bruk av magnesium- og kaliumsparende diuretika, som spironolakton, anbefales kontroll av nyrefunksjon og elektrolytter (1).

Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) anbefaler følgende monitorering ved blodtrykksbehandling:

Ved oppstart av blodtrykksbehandling anbefales monitorering av kalium, blodsukker, HbA1C, lipider, urat, kreatinin, mikro c-reaktivt protein (CRP), urinstiks, kvantiter mikroalbumin ved negativ på vanlig stix.

Tre måneder etter behandlingsstart med diuretika anbefales kontroll av elektrolytter (spesielt kalium) og urinsyre. Lipider, glukose og kalium kontrolleres tre måneder etter behandlingsstart med betablokkere eller tiazider.

Kreatinin anbefales kontrollert 14 dager etter oppstart av ACE-hemmer og angiotensin II-reseptorantagonist hos eldre, og ved kjent hjerte-karsykdom.

Årlig kontroll av kalium, urinsyre, lipider, blodglukose, kreatinin, urinundersøkelse, vekt og EKG. Unormale prøver bør kontrolleres oftere, EKG kan gjøres sjeldnere (2).

Ved kombinasjon av kalium-, magnesiumsparende diuretika med ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonist kreves tett oppfølging med nøye kontroll av serum-kalium, da det er risiko for raskt utviklende alvorlig hyperkalemi og nyresvikt (1).

Norsk legemiddelhåndbok angir at ved oppstart av blodtrykksbehandling, doseøkning eller legemiddelskifte kan effekten oftest først vurderes etter 3–4 uker. Ved uttalt arteriosklerose bør man kontrollere kreatinin og kalium en uke etter oppstart med ACE-hemmer eller angiotensin II-reseptorantagonist. For øvrig trenger en velregulert hypertoniker neppe å kontrolleres mer enn to ganger årlig (1).

Ved siden av blodtrykksmåling må pasientens risikoprofil (komplikasjoner og kompliserende sykdommer) avgjøre hva som bør kontrolleres. Likeledes vil legemidlene pasienten bruker avgjøre behovet for laboratoriemessig kontroll. Det er nyttig å utføre årlige kontroller av glukose og kreatinin i blod, samt undersøke urinen med albumin-kreatinin-ratio og stiks (1).

Referenser:

1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Kalium-, magnesiumsparende diuretika. http://www.legemiddelhandboka.no/ (29. mai 2013).
2. Norsk elektronisk legehåndbok. Hypertensjon. http://www.legehandboka.no/ (29. mai 2013).