Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av asymptomatisk bakteriuri før kirurgiske inngrep



Fråga: Er det evidens for rutinemessig behandling av asymptomatisk bakteriuri før større kirurgiske inngrep hos eldre for å unngå postoperative infeksjoner?

Svar: Det foreligger begrenset med litteratur på behandling av asymptomatisk bakteriuri før kirurgiske inngrep, men i en prospektiv randomisert studie som ble publisert på nett i februar 2013 undersøkte Cordero-Ampuero og medarbeidere forekomsten av infeksjon hos 471 pasienter som gjennomgikk hoftekirurgi (1). Av disse gjennomgikk 228 total hofteleddsartroplastikk (THA) og 243 hemiartroplastikk (HA). Man fant at 66 pasienter (28,9%) i THA-gruppen og 115 (47,3%) i HA-gruppen hadde utslag på urinanalyse 12 timer før planlagt kirurgi. Dyrkningssvar forlå 12 timer postoperativt, hvorpå pasientene ble randomisert til spesifikk antibiotikabehandling i syv dager eller til kontrollgruppen. Alle pasienter fikk konvensjonell antibiotikaprofylakse i forbindelse med inngrepet: To gram cefazolin intravenøst umiddelbart før operasjon og ett gram cefazolin hver åttende time de første 48 timene postoperativt. Åtte pasienter i THA-gruppen og 38 pasienter i HA-gruppen hadde positive urindyrkningssvar.

Etter tre måneder fant man infeksjonstegn (kronisk fistel) hos én pasient i behandlingsgruppen blant THA-pasientene, men dyrkning fra fistelen var negativ. I HA-gruppen fant man infeksjonstegn hos seks pasienter i behandlinggruppen og seks pasienter i kontrollgruppen, men ved dyrkning fra infeksjonsstedet fant man aldri samme bakterie som påvist i urindyrkningen.

I artikkelen oppgis at insidensen av hofteartroplastikkinfeksjoner varierer mellom 0,3% og 7,2%. Av disse anslås 10-20% å skyldes smitte fra andre reservoir, hvorav urinveiene bare er en av flere mulige kilder (anslagsvis 13% av tilfellene). Risikoen for proteseinfeksjon fra urinveisfokus beregnes derfor til 0,004-0,19%. Selv om spesifikk antibiotikabehandling kunne forebygge 100% av disse tilfellene, ville likevel den absolutte risikoreduksjonen være svært lav og mellom 500 og 25 000 pasienter med asymptomatisk bakteriuri vil måtte behandles for å forebygge en artroplastikkinfeksjon fra urinveisfokus.

På grunn av resistensproblematikk er det viktig å ikke behandle pasienter med asymptomatisk bakteriuri med mindre det foreligger dokumentasjon på positiv effekt. Generelle prinsipper innebærer at asymptomatisk bakteriuri ikke skal behandles hos andre enn gravide, fordi overflødig antibiotikabehandling kan medføre at urinveiene blir kolonisert med mer resistente eller virulente bakterier enn de opprinnelige (2). Antibiotikaveilederen for St. Olavs Hospital anbefaler cefalotin som generell antibiotikaprofylakse ved ortopedisk kirurgi (3). I Norge regnes stafylokokker (inkl. betalaktamaseproduserende), streptokokker, pneumokokker, clostridier, H. influenza, E. coli, P. mirabilis, klebsiella, salmonella og shigella alle som meget følsomme for cefalotin (4). Studien av Cordero-Ampuero er utført på en spansk populasjon hvor det foreligger et helt annet resistensmønster for cefalosporiner (1).

Cordero-Ampuero og medarbeidere konkluderer med at prevalensen av positivt utslag på urinanalyse og asymptomatisk bakteriuri er høy i den aktuelle pasientgruppen. Likevel ble det i det aktuelle materialet ikke funnet artroplastikkinfeksjon med samme bakterier som tidligere påvist i urin. Preoperativ asymptomatisk bakteriuri synes således ikke å være en årsak til senere artroplastikkinfeksjon og det er dermed vanskelig å rettferdiggjøre behandling av asymptomatisk bakteriuri hos pasienter som venter på hoftekirurgi (1).

RELIS kan ikke se at det er grunn til å gjøre andre vurderinger for annen type kirurgi. Antibiotikaprofylakse etter gjeldende retningslinjer må i alle tilfeller anses å være tilstrekkelig.

KONKLUSJON
RELIS har ikke funnet at det foreligger evidens for rutinemessig behandling av asymptomatisk bakteriuri før større kirurgiske inngrep hos eldre for å unngå postoperative infeksjoner.

Referenser:
  1. Cordero-Ampuero J, González-Fernández E et al. Are Antibiotics Necessary in Hip Arthroplasty With Asymptomatic Bacteriuria? Seeding Risk With/Without Treatment. Clin Orthop Relat Res 2013. Epub ahead of print
  2. Helsedirektoratet. IS-2030 Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. 12.3 Asymptomatisk bakteriuri. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale-faglige-retningslinjer-for-antibiotikabruk-i-primerhelsetjenesten/Publikasjoner/IS-2030_nett_low.pdf (Utgitt: november 2012)
  3. Helse Midt-Norge. Veiledning i antibiotikabruk. Utgitt av legemiddelkomitéen ved St. Olavs Hospital (Mai 2009) Tilgjengelig via Helsebiblioteket. http://www.helsebiblioteket.no/_attachment/141484/
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Keflin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 20. mars 2012).