Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidsbehandling med skopolamin plaster mot hypersalivering



Fråga: Foreligger det dokumentasjon for langtidsbehandling med skopolamin plaster mot hypersalivering/sikling hos funksjonshemmede barn? Kan dette gjøres kontinuerlig over år, eventuelt intermitterende? Det brukes på denne indikasjonen i praksis.

Svar: Parasympatisk stimulering via muskarinerge M3-reseptorer er viktig i regulering av spyttsekresjonen, og danner rasjonalet for bruk av antikolinerge legemidler mot hypersalivasjon/sikling. Transdermalt administrert skopolamin har reisesyke som indikasjon (altså korttidsbehandling), men blir også benyttet for å motvirke hypersalivasjon. Transdermal administrasjon gir mindre svinginger i serumkonsentrasjonen og færre antikolinerge bivirkninger enn peroral tilførsel. Bivirkninger sett ved bruk av skopolamin plaster er blant annet lokal irritasjon i huden, synsforstyrrelser og urinretensjon. Rebound-effekter ved seponering kan også opptre med hodepine og kvalme, særlig om behandlingen har vart utover tre dager. Behandling med skopolamin plaster har vist seg godt tolerert i korttidsstudier (1).

En oversiktsartikkel konkluderer med at skopolamin transdermalt er et effektivt og relativt trygt alternativ for å begrense hypersalivering og sikling hos funksjonshemmede pasienter. Langtidsbehandling utover 4-5 måneder er sparsomt beskrevet, men forfatterne bak oversiktsartikkelen har selv publisert en kasuistikk hvor skopolaminbehandlingen hadde pågått i tre år uten behov for seponering hos en funksjonshemmet pasient tidlig i tyveårene. Den aktuelle pasientens sikling ble bedømt grad 1-2 under behandling og kun mild oliguri ble observert av bivirkninger. Forfatterne understreker imidlertid at effektivitet og bivirkninger varierer betydelig mellom pasienter (2, 3).

En undersøkelse av britiske barnelegers (N=151) behandling for hypersalivering fant at skopolamin var det hyppigst brukte legemidlet, men at behandlingsstrategier varierte betydelig. Monitorering av effekt og bivirkninger var i hovedsak overlatt til foreldrene og standardisering manglet. I denne publikasjonen etterlyses sammenlignende undersøkelser av ulike behandlingsstrategier og konsensus (4).

Det foreligger heller ikke konsensus eller retningslinjer for behandling av hypersalivering hos voksne med nevrologiske lidelser (5) eller sikling hos barn med cerebral parese (6). Forfatterne av oversiktsartikkelen for voksne med nevrologiske lidelser anbefaler multidisiplinær behandling og start med de minst invasive alternativene før eventuell kirurgi (5). Data fra disse pasientgruppene er heller ikke nødvendigvis generaliserbare seg imellom eller til funksjonshemmede barn.

KONKLUSJON
Skopolamin transdermalt er et effektivt og relativt trygt alternativ for å begrense hypersalivering og sikling hos funksjonshemmede pasienter. Det foreligger ikke retningslinjer, konsensus eller god dokumentasjon for langtidsbehandling av hypersalivering med skopolamin plaster utover noen få måneder. En enkelt kasuistikk har vist god effekt og få bivirkninger over en periode på tre år hos en funksjonshemmet pasient. Effektivitet og bivirkninger av antikolinergika varierer betydelig mellom pasienter, men skopolamin transdermalt er ellers lite invasivt og kan således forsøkes ved uttalt sikling. Ved behandling over lengre tid bør pasienter følges nøye med tanke på mulige (primært antikolinerge) bivirkninger.

Referenser:
  1. RELIS database 2007; spm.nr. 4561, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  2. Mato A, Limeres J et al. Management of drooling in disabled patients with scopolamine patches. Br J Clin Pharmacol 2010; 69(6): 684-8.
  3. Mato Montero A, Limeres Posse J et al. Control of drooling using transdermal scopolamine skin patches. A case report. Med Oral Patol Oral Cir Bucal 2008; 13(1): E27-30.
  4. Parr JR, Buswell CA et al. Management of drooling in children: a survey of UK paediatricians' clinical practice. Child Care Health Dev 2012; 38(2): 287-91.
  5. Squires N, Wills A et al. The management of drooling in adults with neurological conditions. Curr Opin Otolaryngol Head Neck Surg 2012; 20(3): 171-6.
  6. Walshe M, Smith M et al. Interventions for drooling in children with cerebral palsy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD008624. DOI: 10.1002/14651858.CD008624.pub3.