Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Interferon beta-1a og beinmargspåvirkning



Fråga: En mann i slutten av 30-årene behandles med interferon beta-1a (Refib) 11 mikrogram tre ganger ukentlig for multipel sklerose (MS). Han har også utviklet epilepsi, sannsynligvis som følge av grunnsykdom, som behandles med lamotrigin (Lamictal) 50 mg to ganger daglig og valproat (Orfiril) 600 mg to ganger daglig. Pasienten er ellers i fin form og i full jobb. Han har korsryggsmerter med noe utstråling og langvarig forløp, noe som førte til at det ble gjort MR av lumbosakral columna. Som bifunn så man der en uttalt fettinfiltrasjon i beinmarg, langt utover det aldersnormale, ellers liten skivebukning. Blodprøver viser litt lavt lymfocytt-tall: 0,7 x10 9 /L (ref. 1,0-4,0 x10 9 /L) - ellers normale prøver. Er det noen sannsynlig sammenheng mellom medikasjon og hurtig degenerasjon av beinmarg? Vet man noe om hvilken klinisk betydning dette kan få på sikt?

Svar: Økt fettinfiltrasjon i beinmargen er ikke beskrevet i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for interferon beta-1a, men beinmargspåvirkning i form av nøytropeni, lymfopeni, leukopeni, trombocytopeni og anemi er angitt som kjente og svært vanlige bivirkninger (1). RELIS har også søkt i spesiallitteratur og medisinske litteraturdatabaser (Medline, EMbase) uten å finne økt fettinfiltrasjon i beinmargen beskrevet som en bivirkning av interferon beta-1a.

I en artikkel om adipogenese og aldring fra 2002 beskriver Kirkland og medarbeidere at fettcellene taper størrelse og funksjon og at differensieringen av preadipocytter til fettceller reduseres med alderen. Dette gir redusert størrelse på fettdepotene og økt redistribusjon av fett til muskler, beinmarg og andre vev (2). Ut fra en teoretisk betrakning kan man derfor spekulere i om interferonbehandling også kan påvirke differensieringen av preadipocytter og således bidra til økt fettinfiltrasjon i beinmargen. RELIS har imidlertid ikke funnet noen dokumentasjon på at så er tilfelle. Fra hematologisk hold er man også ukjent med at interferon skal kunne gi slike bivirkninger, men det er kjent at ekstrem næringsmangel kan gi fettinfiltrasjon eller gelatinøs marg. Når det ikke er indikasjoner på at beinmargsfunksjonen er svekket anses i utgangspunktet ikke slik fettinfiltrasjon som urovekkende (3).

RELIS har funnet sparsomt med opplysninger om den langsiktige effekten av fettinfiltrajon i beinmargen. Flere kilder oppgir at fettceller er følsomme for hematopoietisk påvirkning og kan reversere fettakkumuleringen og gjenoppta hematopoietisk funksjon ved kronisk anemi (4). Dette kan i så fall bety at økt fettinfiltrasjon ikke nødvendigvis gir økt risiko for beinmargssvikt. Om og eventuelt hvordan disse funksjonene påvirkes av interferonbehandling er likevel ukjent.

KONKLUSJON
RELIS har ikke funnet holdepunkter for årsakssammenheng mellom bruk av interferon beta-1a og fettinfiltrasjon i beinmargen. En slik sammenheng kan likevel ikke utelukkes. RELIS har heller ikke funnet litteratur som omhandler betydningen av høy fettinfiltrasjon i beinmargen på lengre sikt.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Rebif. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 27. juni 2012).
  2. Kirkland JL, Tchkonia T et al. Adipogenesis and aging: does aging make fat go MAD? Exp Gerontol 2002; 37(6): 757-67.
  3. Overlege. Avdeling for blodsykdommer, St. Olavs Hospital, pers.medd. 12. oktober 2013.
  4. Gurevitch O, Slavin S et al. Conversion of red bone marrow into yellow - Cause and mechanisms. Med Hypotheses. 2007; 69(3): 531-6.