Langtidsbruk av oksytocin under amming
Fråga: Etter en brystbetennelse når barnet var to-tre måneder ville ikke barnet die på grunn av nedsatt utdrivningsrefleks hos mor. Oksytocin (Syntocinon) nesespray ble gitt med god effekt. Etter dette har ikke mor fått i gang utdrivingsrefleks selv, og barnet blir frustrert uten spray. Mor har brukt spray omtrent tre-fire ganger i døgnet nå i fem-seks måneder. Hun opplever ingen bivirkninger og ønsker veldig gjerne å fortsette bruken frem til barnet er ett år, da hun ikke opplever videre amming som mulig uten bruk av neseprayen. Er dette forsvarlig? Fare for å utvikle avhengighet ved langvarig bruk er vel ikke av betydning i dette tilfelle ettersom avhengighet allerede er tilstede? Mor opplyser at hun har PCOS (polycystisk ovariesyndrom), er det mulig dette har betydning for treg utdrivningsrefleks?
Svar: Oksytocin er et kroppsegent hormon som stimulerer sammentrekning av uterus samt utskillelsen av melk fra alveolene til melkegangene. Den syntetiske formen som inngår i Syntocinon er kjemisk og effektmessig lik det kroppsegne hormonet (1, 2). Selv om nesespray med innhold av oksytocin har vært brukt i forbindelse med amming i lang tid, finnes det lite dokumentasjon på effekt og sikkerhet ved slik bruk. To nyere oversiktsartikler har gjennomgått tilgjengelig dokumentasjon, men ingen av disse omtaler langtidsbruk eller tilvenningsfare (3, 4).
Det godkjente norske preparatomtalen (SPC) angir ingen begrensninger i behandlingslengde, annet enn at oksytocins svakt antidiuretiske effekt kan medføre vannforgiftning forbundet med hyponatremi dersom det gis over lang tid i kombinasjon med store væskemengder (1). Et anerkjent oppslagsverk om legemiddelbruk under amming angir at kronisk bruk av intranasal oksytocin kan medføre tilvenning, og at bruken bør begrenses til første uke etter fødsel (5). Det har ikke lyktes oss å gjenfinne denne anbefalingen i de kildene som er oppgitt i oppslagsverket, og vi kjenner derfor ikke bakgrunnen for denne advarselen. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell angir at bruken bør begrenses til akutte situasjoner på grunn av risiko for undertrykkelse av kroppens egenproduksjon av oksytocin (2). Norsk legemiddelhåndbok oppgir det nevnte oppslagsverket som kilde.
Selv om bruk av oksytocin i forbindelse med amming er relativt vanlig i Norge (6), virker bruken internasjonalt å være liten. Intranasal oksytocin har ikke vært markedsført i USA siden 1995, og det finnes ingen oksytocin-preparater med amming som godkjent indikasjon i USA (4). Dette kan trolig forklare mangelen på informasjon om slik bruk i mange internasjonale oppslagsverk. Anerkjente amerikanske Drugs and lactation database omtaler den manglende evidensen for bruk av oksytocin ved amming, men angir samtidig ingen forsiktighetsregler eller risiko ved langtidsbruk (7).
Ved søk i medisinske litteraturdatabaser (EMbase og Medline) har vi heller ikke lyktes med å finne dokumentasjon på sikkerhet eller dokumentert risiko for tilvenning eller andre negative effekter ved langtidsbruk av oksytocin under amming. Risikoen for tilvenning må derfor antas å være teoretisk begrunnet. Den aktuelle kvinnen opplever at hun ikke får ut melk uten bruk av spray. Dette kan indikere en tilvenning, men funn fra en klinisk studie tyder også på at det er en betydelig psykologisk faktor, ettersom mange i placebogruppen opplevde god effekt (8). Etter vår mening kan det være grunn til å anta at det er mulig å få i gang normal amming også uten bruk av nesespray ved kyndig veiledning.
Dersom det har skjedd en tilvenning til oksytocin som vanskeliggjør amming uten bruk av nesespray, er det etter vår mening likevel ingen grunn til å frykte konsekvenser for mor eller barn dersom bruken av oksytocin fortsetter i resten av ammeperioden. Det er ingen grunn til å tro at videre bruk vil påvirke barnet, og heller ikke mors mulighet til å amme som vanlig etter eventuelle senere graviditeter.
Det er dokumentert at PCOS kan gi ammeproblemer hos enkelte, selv om mekanismen for dette ikke er kjent (9). Teoretisk sett er det mer sannsynlig at PCOS kan påvirke melkeproduksjonen enn selve utdrivningsrefleksen der oksytocin er viktig. Det kan ikke utelukkes at kvinnens tilstand bidrar til ammeproblemene, men ettersom hun tilsynelatende ammet de første to-tre månedene uten større problemer, skulle det tyde på at hennes PCOS ikke er til hinder for å oppnå vellykket amming også uten oksytocin.
KONKLUSJON
Tilvenning til oksytocin er nevnt som en risiko i enkelte oppslagsverk, men risikoen er ikke dokumentert og det er usikkert om den er reell. Dersom det ikke er mulig for kvinnen å amme uten videre bruk av oksytocin nesespray er det etter vår mening akseptabelt å videreføre bruken i resten av ammeperioden.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Syntocinon. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 18. mars 2013).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L3.5.1 Oksytocin. http://www.legemiddelhandboka.no/ (21. mai 2013).
- Zuppa A, Sindico P et al. Safety and efficacy of galactogogues: substances that induce, maintain and increase milk Production. J Pharm Pharmaceut Sci 2010; 13 (2): 162-74.
- Forinash A. Yancey A et al. The use of galactogogues in the breastfeeding mother. Ann Pharmacother 2012; 46: 1392-404.
- Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2012; 15th ed.: 875-6.
- Folkehelseinstituttet. Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister. www.reseptregisteret.no (Innhentet 23. januar 2014).
- National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Oxytocin. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (16. januar 2014).
- Fewtrell M, Loh K et al. Randomised, double blind trial of oxytocin nasal spray in mothers expressing breast milk for preterm infants. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2006; 91: F169-74.