Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kvinner med androgent håravfall og 5-alfareduktasehemmere



Fråga: Kan man gi 5-alfareduktasehemmere til postmenopausale kvinner med androgent håravfall, uten betydelig risikoøkning sammenlignet med cyproteronacetat + etinyløstradiol (Diane)?

Svar: Finasterid og dutasterid, de markedsførte 5-alfareduktasehemmerne i Norge per i dag, er angitt kontraindisert hos kvinner og skal spesifikt ikke brukes hos kvinner når de er eller kan være gravide. Fordi 5-alfareduktasehemmere hemmer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron er det mulig at disse legemidlene kan forårsake misdannelser av ytre genitalia hos guttefostre hvis de brukes av gravide kvinner. Androgent håravfall er heller ikke en godkjent indikasjon i norske godkjente preparatomtaler (SPC) for 5-alfa-reduktasehemmerne (1, 2).

Androgent hårtap hos kvinner (Female Pattern Hair Loss, FPHL) er relativt vanlig forekommende, også hos premenopausale kvinner. FPHL må betraktes som en kosmetisk, ikke en medisinsk, indikasjon, men psykososiale forhold kan likevel rettferdiggjøre behandling. Det foreligger kun én randomisert, placebokontrollert studie på effekten av finasterid 1 mg/dag på FPHL. Denne studien omfattet 137 postmenopausale kvinner og kunne ikke påvise noen effekt av finasterid på FPHL over ett års behandling. Enkeltkasuistikker og open label-studier med høyere dosering (opp til 5 mg/dag) har gitt motstridende resultater. Hos de som responderte ble dette sett mellom seks måneder og 2,5 år etter oppstart med behandling. Rapporterte bivirkninger ved behandling av FPHL med finasterid er: hodepine, depresjon, kvalme, hetetokter, menstruasjonsforstyrrelser, redusert libido, svimmelhet og økt kroppsbehåring. Det foreligger mindre data for dutasterid enn for finasterid på FPHL, men noe effekt er rapportert etter open label behandling av normoandrogene postmenopausale kvinner med dutasterid 0,25-0,5 mg/dag. Det er vanlig med tilbakefall ved seponering hos pasienter som har hatt effekt på håravfall av 5-alfareduktasehemmere (3-9).

Det er vanskelig å sammenligne og vurdere risiko ved bruk av to ulike behandlinger når begge mangler godkjennelse for aktuell indikasjon og doseringsregime for indikasjonen ikke er avklart. Behandlingsretningslinjer angir at topikal behandling med minoksidil er førstevalg for FPHL, og at eventuell bruk av 5-alfareduktasehemmere eller cyproteronacetat + etinyløstradiol må betraktes som eksperimentell behandling uten god dokumentasjon, noe som også gjelder spironolakton og flutamid (5, 9, 10).

Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon, inkludert mot kontraindikasjon, kan være forsvarlig dersom nytten av behandlingen vurderes som større enn risikoen, og det ikke finnes andre alternativer til behandling. Pasienten må i slike tilfeller informeres om at forskrivningen er utenfor godkjent indikasjon. Behandler som velger å forskrive et legemiddel utenfor godkjent indikasjon, eller på tross av foreliggende kontraindikasjon, tar på seg et særlig ansvar både faglig og juridisk. Dette bør tas med i vurderingen (10).

KONKLUSJON
Bivirkningene rapportert ved behandling av FPHL med 5-alfareduktasehemmere er ikke ulike bivirkningsprofilen til cyproteronacetat + etinyløstradiol (Diane). Verken 5-alfareduktasehemmerne eller Diane har FPHL som godkjent indikasjon i Norge og begge behandlingene er kontraindisert ved (mulig) graviditet. Dokumentasjon for eventuell effekt av 5-alfareduktasehemmerne ved FPHL er sparsom og motstridene. Etter vår mening er det ikke godt grunnlag for å behandle FPHL, verken pre- eller postmenopausalt med 5-alfareduktasehemmerne. Ved å behandle FPHL med 5-alfareduktasehemmer tar behandler på seg et særlig ansvar både faglig og juridisk.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Proscar. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 4. november 2013).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Avodart. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 25. oktober 2013).
  3. Kaliyadan F, Nambiar A et al. Androgenetic alopecia: an update. Indian J Dermatol Venereol Leprol 2013; 79(5): 613-25.
  4. Singal A, Sonthalia S et al. Female pattern hair loss. Indian J Dermatol Venereol Leprol 2013; 79(5): 626-40.
  5. Tsuboi R, Itami S et al. Guidelines for the management of androgenetic alopecia (2010). J Dermatol 2012; 39(2): 113-20.
  6. Levy LL, Emer JJ. Female pattern alopecia: current perspectives. Int J Womens Health 2013; 5: 541-556.
  7. Camacho-Martínez FM. Hair loss in women. Semin Cutan Med Surg 2009; 28(1): 19-32.
  8. McMichael A. Female pattern hair loss (androgenetic alopecia in women): Treatment and prognosis. Version 3.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/
  9. Androgenic alopecia. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 14. januar 2014).
  10. Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128(1): 62-5.