Frågedatum: 2014-04-29

RELIS database 2014; id.nr. 5010, RELIS Midt-Norge

Hormonsubstitusjon til kvinne i overgangsalder

Fråga: En kvinne er i overgangsalderen. Det er fire måneder siden siste menstruasjon. Hun har hetetokter og tørre slimhinner, og har behov for hormonsubstitusjon. Det er forsøkt med vagifem vagitorier uten tilstrekkelig effekt, og hun har behov for systemisk østrogentilskudd. I Felleskatalogen er det angitt at indikasjon for slike midler tilsier at midlene ikke skal brukes før det er gått minst et halvt år etter siste menstruasjon. Hva er egnet hormonsubstitusjon den første tiden etter siste menstruasjon?

Svar: Østrogentilskudd med innhold av østradiol er førstevalg ved behandling av generelle klimakteriske plager. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell anbefaler at det pre- og perimenopausalt anvendes østradiol syklisk eller kontinuerlig, supplert med gestagentilskudd hos kvinner med intakt uterus i 10–14 dager hver syklus, noe som gir seponeringsblødning (1).

Det finnes tre sekvenspreparater godkjent i Norge som er egnet til slik behandling, alle inneholder østradiol i kombinasjon med noretisteron. Novofem inneholder 16 tabletter med kun østradiol og 12 tabletter østradiol/noretisteron i hver 28-dagers syklus (2). Trisekvens inneholder 18 tabletter med østradiol (i to ulike styrker) og 10 tabletter østradiol/noretisteron per syklus (3). Begge preparatene skal tas kontinuerlig uten opphold, og for begge preparetene kommer det vanligvis en bortfallsblødning få dager etter at siste tablett med innhold av noretisteron er inntatt. Sequidot depotplaster inneholder samme hormoner, der plaster i fase I (første 14 dager) kun inneholder østradiol, mens fase II (siste 14 dager) inneholder østradiol/noretisteron (4). Også her forventes en blødning ved oppstart av ny syklus, og plaster skal brukes kontinuerlig.

For alle tre preparatene er det angitt under indikasjon at det skal ha gått mer enn seks måneder siden siste menstruasjon (2-4). Bruk hos kvinner mindre enn seks måneder etter siste menstruasjon er derfor strengt tatt utenfor indikasjon, men slik behandling er etablert og anbefalt i Norsk legemiddelhåndbok, og vi vurderer den derfor som forsvarlig dersom kvinnen har behandlingskrevende symptomer, andre årsaker til amenore er utelukket og ingen øvrige kontraindikasjoner er tilstede.

I tillegg til nevnte preparater kan rene østrogenpreparater velges, enten som plaster eller tabletter. I så fall må det gis gestagentilskudd sekvensielt i 12-14 dager i hver syklus (5).

For øvrig er det viktig å se på overgangsalderen som nettopp en overgang. Mange opplever symptomer den første tiden etter menopausen, men at symptomene avtar etter noen måneder. En risiko ved å starte hormonsubstitusjon for tidlig er at det ikke fanges opp at symptomene og dermed behandlingsbehovet avtar. Det bør alltid tilstrebes å bruke lavest mulig effektive dose, og behandlingstiden bør være så kort som mulig (6).

KONKLUSJON
Det er ingen ytterligere kjent risiko knyttet til å starte opp hormonsubstitusjon mindre enn seks måneder etter siste menstruasjon, men det er en risiko for at behovet for hormoner kan overvurderes dersom behandlingen startes for tidlig.

1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T14.3 Klimakteriske besvær. http://www.legemiddelhandboka.no/ (4. april 2014).
2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Novofem. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 19. september 2012).
3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Trisekvens. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 15. mars 2013).
4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Sequidot. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 27. mars 2014).
5. Martin K, Barbieri R. Preparations for postmenopausal hormone therapy. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 28. mars 2014).
6. Martin K, Barbieri R. Treatment of menopausal symptoms with hormone therapy. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 21. januar 2014).