Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Toksisitet av hyppige vitamin B12-injeksjoner



Fråga: En pasient får vitamin B12-injeksjon to ganger i uken begrunnet i borreliainfeksjon av en lege angivelig godkjent av ME-foreninga. Pasienten sliter med alvorlig depresjon og noe smerter i kroppen. Kan denne vitamin B12-dosen være toksisk for henne? Vet dere mer om risikoen?

Svar: Vitamin B12 har lav akutt toksisitet både peroralt og parenteralt og det forventes ingen eller kun milde symptomer ved eventuell overdosering. Det er imidlertid beskrevet tilfeller av kvalme, oppkast, koordineringsvansker, svimmelhet og hodepine ved behandling med cyanokobalamin. Disse dataene er basert på to små, kortvarige studier og årsakssammenhengen er høyst usikker. I godkjente norske preparatomtaler (SPC) oppgis det at symptomer på overdosering ikke er vist. En forventer ikke symptomer, selv ved høye doser (1-3).

Vitamin B12 kan injiseres som ulike former: Cyanokobalamin (Vitamin B12), cyanokobalamin-tanninkompleks (Betolvex, trolig snart avregistrert) eller hydroksokobalamin (Vitamin B12 Depot). En ampulle av de ulike formuleringene inneholder alle 1 mg virkestoff. Injeksjon av cyanokobalamin-tanninkompleks har langtidseffekt grunnet forsinket absorpsjon fra injeksjonsstedet. Hydroksokobalamin retineres bedre enn cyanokobalamin da det har høyere bindingsgrad til transportproteiner og dermed tregere utskillelse via nyrene. Cyanokobalamin utskilles uforandret i urinen, når proteinbin­dings­gra­den overstiges (1-3).

Det er i dag ingen absolutt enighet om valg av midler, dosering og behandlingsvarighet ved borreliainfeksjon. Dette skyldes blant annet mangel på studier av høy kvalitet. Et problem i beslutning om behandlingsvalg og vurdering av behandlingsvarighet er mangel på gode, objektive markører for sykdomsaktivitet og likeledes laboratoriekriterier for sanert infeksjon. Antibiotika benyttes i alle stadier av sykdommen, men asymptomatisk flåttbitt eller lokal bittreaksjon (etter 1-2 dager) behandles ikke med antibiotika. Kombinasjoner av antimikrobielle midler og svært lang behandlingsvarighet er kontroversielt og ikke dokumentert (4, 5).

Vi har ved søk i medisinske litteraturdatabaser ikke funnet noen dokumentasjon for at den beskrevne behandlingen med vitamin B12-injeksjoner er indisert ved Borreliainfeksjon. Det er tidligere heller ikke funnet dokumentasjon på at vitamin B12-tilskudd hjelper mot tretthet og slapphet. Vitamin B12 har tradisjonelt vært brukt mot blant annet depresjon, psykiske problemer og generelt nedsatt stemningsleie i naturmedisinen. Det er også sett en sammenheng i en del studier mellom vitamin B12-mangel og depresjon og kognitiv svikt. I disse studiene er det altså samtidig målt en mangeltilstand. Det har vært gjort forsøk der man har gitt vitamin B12 og folat for å forebygge depresjon hos eldre uten mangeltilstander med motstridende resultater (6).

All eventuell behandling med vitamin B12-injeksjoner ved borreliainfeksjon må anses som eksperimentell behandling. Om man velger å tilby slik behandling tilligger det forskriver et betydelig medisinsk og juridisk ansvar dersom noe skulle gå galt (7). Alle behandlingsforsøk av en slik karakter bør grundig dokumenteres og publiseres, eller aller helst skje innenfor rammene av en klinisk studie.

KONKLUSJON
Vitamin B12-injeksjoner to ganger i uken ved borreliainfeksjon er ikke en dokumentert behandling. Effekt og sikkerhet ved denne indikasjonen er derfor ukjent. Vitamin B12 har lav akutt toksisitet både peroralt og parenteralt og det forventes derfor ingen eller kun milde symptomer ved eventuell overdosering. Cyanokobalamin utskilles uforandret i urinen, når proteinbin­dings­gra­den overstiges. Selv om akutt toksisitet er lav og farmakokinetikken sannsynliggjør at overskuddet vil skilles ut i urinen kan ikke behandlingsregimet støttes. Om man velger å tilby slik behandling tilligger det forskriver et betydelig medisinsk og juridisk ansvar.

Referenser:
  1. RELIS database 2014; spm.nr. 4987, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  2. RELIS database 2012; spm.nr. 7444, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  3. RELIS database 2011; spm.nr. 893, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  4. Norsk elektronisk legehåndbok. Borreliose. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 14. mars 2013).
  5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Lyme borreliose. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 26. mai 2013).
  6. RELIS database 2013; spm.nr. 8243, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  7. Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128(1): 62-5.