Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Melatonin til gravide og ammende



Fråga: Kan gravide og ammende bruke melatonin (Circadin) for innsovningsproblem?

Svar: Søvnvansker hos gravide og ammende skal fortrinnsvis søkes løst ved hjelp av ikke-medikamentelle behandlingsformer (1, 2). Melatoninpreparatet Circadin er kun indisert som monoterapi til kortvarig behandling av primær insomnia karakterisert ved dårlig søvnkvalitet hos pasienter over 55 år (3). Bruk hos gravide eller ammende er således bruk utenfor godkjent indikasjon som medfører en betydelig ansvar for forskriver dersom noe skulle gå galt (4).

Bruk av melatonin under graviditet
Ulike standardverk er generelt tilbakeholdne med å anbefale bruk av melatonin til gravide. Dette skyldes først og fremst at det ikke finnes studier hvor sikkerheten ved bruk av eksogent melatonin hos mennesker er undersøkt.

Fra en tidligere RELIS-utredning refereres følgende om bruk av melatonin under graviditet (5):

Melatonin er et lipofilt hormon som passerer placenta og kan gjenfinnes i fosterets blod samt i amnionvæsken. Det finnes svært lite dokumentasjon om bruk av eksogent tilført melatonin under graviditet hos mennesker. Det er ikke funnet publiserte humanstudier hvor sikkerheten ved bruk av melatonin under graviditeten er undersøkt. Melatonin selges reseptfritt i flere land, og det er derfor sannsynlig at substansen har blitt brukt av mange gravide. I det svenske fødselsregisteret er det registrert 14 barn av mødre som har brukt melatonin tidlig i svangerskapet. Ingen av disse hadde noen misdannelser, men fem av barna var født for tidlig, noe som forfatterne påpeker at kan være en følge av kvinnenes underliggende tilstand. Mesteparten av dokumentasjonen som finnes om sikkerheten ved bruk av melatonin under graviditet er basert på dyreforsøk. Selv om det i enkelte studier er observert skadelige effekter på avkom etter bruk av melatonin, tyder de fleste av dyrestudiene på at legemidlet ikke har noen skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling, selv ved bruk av svært høye doser.
Bruk av melatonin under amming
Ulike standardverk er generelt tilbakeholdne med å anbefale bruk av melatonin til ammende. Dette skyldes først og fremst at kunnskapen om effekt av eksogent melatonin på barn er mangelfull. Man kjenner ikke til hvordan mors bruk av melatonin påvirker diebarn. Det er ikke sett negative effekter, men langtidseffekter kan være vanskelige å detektere og det er mulig at man forstyrrer barnets egen melatoninproduksjon.

Fra en tidligere RELIS-utredning refereres følgende om bruk av melatonin under amming (6):

Melatonin er et kroppseget hormon som er med på å regulere kroppens biologiske rytme, hormonutskillelse og søvnmønster. Det er naturlige svingninger i utskillelsen av melatonin hos mennesker, og om natten er det normalt høyere nivåer i plasma enn på dagen. Melatonin finnes naturlig i morsmelk, og en studie viste at mengden i morsmelken ligger i snitt på 35% av plasmanivået hos moren i perioden kl. 02 - 04, men i ett av tilfellene så man verdier opp mot 80% av mors plasmakonsentrasjon. Mengden melatonin i morsmelken ligger nærmere mors plasmakonsentrasjon etter amming enn før. Man tror at årsaken til dette er at melatonin transporteres aktivt inn i morsmelken om natten under amming. Nyfødte har lite melatonin, men produksjonen øker gradvis og ved 3-månedersalderen begynner man å se etableringen av en døgnrytme. Produksjonen øker til en topp ved 1-3-årsalderen, deretter er den avtagende.
KONKLUSJON
Det er ikke dokumentert negative effekter ved mors bruk av melatonin under graviditet eller amming, men det er heller ikke vist at slik bruk er trygg. Generelt frarådes derfor bruk av melatonin hos gravide og ammende. Søvnvansker hos disse pasientgruppene skal fortrinnsvis søkes løst ved hjelp av ikke-medikamentelle behandlingsformer.

Referenser:
  1. Øyane N. Søvn under svangerskap. http://haukeland.no/pasient/diagnoseogsykdommer/Sider/sovn_svangerskap.aspx (Publisert: 3. juni 2010)
  2. Dørheim SK. Søvn i barseltiden. http://haukeland.no/omoss/avdelinger/sovno/sovn-og-sovnsykdommer/Sider/sovn-i-barseltiden.aspx (Publisert: 10. februar 2014)
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Circadin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 7. mai 2014).
  4. Rygnestad T. Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118(6): 932-3.
  5. RELIS database 2013; spm.nr. 2812, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database).
  6. RELIS database 2013; spm.nr. 8411, RELIS Vest. (www.relis.no/database).