Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Midazolam eller diazepam ved tannlegeskrekk



Fråga: Hva er best ved tannlegeskrekk av midazolam (Dormicum) eller diazepam (Stesolid)?

Svar: Premedikasjon ved tannlegeskrekk er grundig beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (1):

Den psykologiske tilnærming er alltid viktig, skape et tillitsforhold slik at pasienten føler å ha kontroll over behandlingssituasjonen. For de fleste er psykologiske tilvenningsteknikker tilstrekkelige, men for et betydelig antall pasienter er det berettiget eller nødvendig å supplere med legemidler. Noen få kan kun tannbehandles under generell anestesi. Om mulig bør farmakologiske metoder med våken sedasjon foretrekkes. De to mest aktuelle alternativer er benzodiazepiner og lystgass.

Benzodiazepiner utøver effekt på samme reseptor, og et hvilket som helst benzodiazepin kan derfor i teorien substituere for hvilket som helst annet, uansett indikasjon. Likevel er det noen små forskjeller mellom benzodiazepinene, som hovedsakelig dreier seg om hvor raskt de virker (anslagstid), og hvor lenge de virker (halveringstid) (2, 3).

For benzodiazepiner er følgende videre angitt i legemiddelhåndboka (1):

Akutt situasjonsangst som ved tannbehandling, krever relativt høy dosering. Tidligere ble diazepam mest brukt. Nå foretrekkes mer kortvarigvirkende alternativ som midazolam, oksazepam og flunitrazepam. Det kan være hensiktsmessig først å teste hvordan den foreslåtte «standarddose» virker på den aktuelle pasient, og eventuelt justere dosen som gis før tannbehandling. Rekvirer til bruk i praksis og utlever før hver tannbehandling kun den aktuelle dosering.

KONKLUSJON
Midazolam kan være å foretrekke fremfor diazepam da det har betydelig kortere halveringstid, slik at effekten går ut raskere etter undersøkelsen/inngrepet. Dette kan ha praktisk betydning ettersom det ofte kreves relativt høy dosering slik at man reduserer tiden pasienten bør observeres i ettertid for å unngå fall og lignende. Andre benzodiazepiner med kort halveringstid (for eksempel oksazepam eller flunitrazepam) kan også vurderes til voksne.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Tannbehandlingsangst. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 25. april 2013).
  2. RELIS database 2013; spm.nr. 4746, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  3. RELIS database 2006; spm.nr. 1953, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)